Jazz er viktig for borgerrettighetsbevegelsen i USA, men for norsk integreringspolitikk og for KIM er andre områder viktigere, hevder innsenderen.
Foto: USDAgov

Finnes det håp for KIM?

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) har fått for lite ut av ressursene sine de siste fire årene. Nå må en endring komme, hevder Ubah Abduqadir i dette innlegget. 

Utrop nr. 35/2013 (19.09.2013)

Jeg skrev nylig et innlegg om mine erfaringer fra KIM og mente at grunnen til at KIM ikke har vært synlig nok i sitt arbeid blant annet skyldes dårlig lederskap og at det ble for mange medlemmer i utvalget.

Etter at innlegget ble publisert, fikk jeg enorm positiv tilbakemelding. Noen av medlemmene i KIM har gitt uttrykk for at jeg traff spikeren på hodet. Arbeidsutvalget i KIM har respondert innlegget gjennom Utrop, noe som var naturlig reaksjon.

Det som likevel "tok kaka" var utvalgets leders innlegg som kom på trykk i Dagsavisen. Det var et nedverdigende og personlig angrep. Jeg har tenkt at det ikke er verdt å besvare dette, men allikevel ser jeg også viktigheten av å rette opp et par ting. Det ene er faktaorientering, det andre er viktigheten å vise ytringsfrihet i praksis. Ingen kan eller skal knebles uansett hva det handler om. 

Usaklig
I innlegget ramses det opp noe av vervene jeg besitter, noe jeg synes er helt usaklig og meningsløst i denne sammenheng. Jeg ser intensjonen bak oppramsingen som et forsøk på å fraskrive seg ansvaret og samtidig benekte en virkelighet som har preget KIM. KIM har i lang tid vært preget av konflikt, flere har valgt å slutte i utvalget, sekretariatet ble oppløst, og ikke minst er det viktig å få fram den dalende involveringen KIM har hatt i relevante samfunnsdebatter til tross for 79 medlemmer. For min del var det ikke rom for å utføre KIMs samfunnsoppgaver under denne ledelsen. Men det positive jeg sitter igjen med etter å ha lest gjennom innlegget, er at det bekreftet nettopp det jeg prøvde å formidle.

Som tidligere KIM-medlem og som tidligere nestleder har jeg både ansvar og plikt til å opplyse om forholdene i KIM, slik at myndighetene kan lære av erfaringene, og KIM kan bli et bedre og synligere offentlig utvalg.

Må forvaltes godt
Utvalgets leder argumenterer i sitt innlegg med at forskjellen mellom KIMs og Foreldreutvalget for grunnopplæringens (FUG) resultat skyldes urettferdig ressursfordeling mellom disse to utvalgene, noe som ikke stemmer helt. FUG og Foreldreutvalget for barnehager (FUB) har et samlet budsjett på 13 millioner. FUG får 60 prosent av dette, noe som tilsvarer ca. 7,8 mill. Utvalgene har felles sekretariat på 10 personer og med 15 utvalgsmedlemmer. Mens KIM, som også er et statlig utvalg, har 79 medlemmer, fem i sekretariat og et budsjett på 6,4 millioner, slik KIMs leder påpeker. Ser man nøye tallene, er det tydelig at dette handler mer om hvordan midlene forvaltes og hva som prioriteres innenfor den økonomiske rammen man har.

Kvalitet og kvantitet
KIMs leder har valgt å ramse opp noe av KIMs arbeid, men igjen handler det mer om kvantitativt og kvalitativt utbytte av utvalgets arbeid i fireårsperioden og det som har vært i dagsordenen i den perioden. I år har vi feiret 100-årsjubileum for kvinners stemmerett, en historisk markeringsdag for kvinner i Norge. Det har vært stortingsvalg og fokus på at alle som kan, bør stemme. Her kunne KIM spilte en nøkkelrolle, ikke minst med tanke på at det er slutten på utvalgets periode, men av merkelige grunner har de valgt å prioritere USAs borgerrettighetsbevegelse fremfor markeringen av stemmeretten og muligheten for å kunne ha synliggjort innvandrerkvinners posisjon i samfunnet.

KIM må vekkes til liv
Det er ikke bare jeg som lurer på hvor det har blitt av KIM i denne perioden. Det er flere høringer og viktige samfunnsområder vi skulle ønske at KIM hadde satt fokus på og håndterte annerledes. Det er ønskelig at KIM blir mer proaktivt, mer synlig og mer inkluderende. Men fortid er fortid. Gjort er gjort. Nå får vi håpe at den nye regjeringen oppnevner en verdig og samlende leder som kan vekke KIM til liv.