Ferden over Middelhavet er svært farlig for flyktninger. På bildet: Båtflyktning bæres i land på Lampedusa i 2007.
Foto: NoBorderNetwork

Tragedien. Dilemmaet.

Langt flere mennesker ønsker seg et liv i Europa enn det kontinentet kan ta i mot. Men å gjøre det kriminelt å hjelpe flyktninger er et eksempel på at byråkratiske tiltak for å løse "praktiske" problemer av og til kan føre til ren og skjær umenneskelighet. 

Utrop nr. 38/2013 (10.10.2013)

Forrige uke druknet over 300 mennesker utenfor den italienske øya Lampedusa i Middelhavet. Fiskeskipperen Marcello Nizza sier ifølge Dagbladet at det tok 45 minutter fra han ringte kystvakta til den første redningsbåten var på stedet  til tross for at båten befant seg bare 500 meter fra havaristedet.

Ordfører på Lampedusa, Giusi Nicolini, mener forbudet mot å hjelpe flyktninger kan ha vært årsaken til at ikke flere lokale båter kom til for å hjelpe under tragedien.

 Fiskebåtene forsvant fordi myndighetene har straffet fiskere og båteiere for å hjelpe illegale innvandrere når de tidligere har reddet liv, har ordføreren sagt ifølge Dagbladet.

Bestemmelsen om at det skal være ulovlig å hjelpe "illegale" immigranter er kanskje særitaliensk, men den er samtidig del av en felles mentalitet og en felles tilnærming i Europa overfor folk som prøver å ta seg inn i kontinentet på "ureglementert" vis.

Ifjor var Frp's Per Sandberg på befaring ved den såkalte "asylmuren" i Hellas. Han var ifølge Dagbladet meget imponert over det han så at greske myndigheter hadde fått til i samarbeid med EU og det omstridte grensebyrået til unionen  Frontex.

Den gang uttalte han til avisen at Frp vil bruke flere hundre millioner av norske skattepenger til å bygge en mur for å holde flyktningene ute.

Problemet er, i det minste for de politikere som fortsatt mener at retten til å søke asyl er noe verdifullt og viktig, at mange av dem som i dag blir stengt ute, faktisk kommer for å søke asyl. I båten som sank utenfor Lampedusa fortalte mange av flyktningene at de kommer Eritrea. Eritrea er ett av de landene som per i dag er opphavslandet til flest av de flyktningene som kommer til Norge. 44 prosent oppgir å komme derfra. De aller fleste får opphold, opplyser UDI-direktør Frode Forfang til VG. 

Eritrea er i dag et diktatur som mange flykter fra. Med andre ord er det grunn til å tro at mange av dem som druknet utenfor Lampedusa kunne vært vurdert til å få opphold som flyktninger. Forskjellen på hvem som får asyl, kan nok variere noe fra land til land, men praksisen har etter hvert blitt temmelig samkjørt som følge av bestemmelsen i Schengen om at man skal søke asyl i det første landet man ankommer. Dette for å unngå såkalt "asylshopping". 

Det kan virke som EU har feilet i å motta på en verdig måte de mange som desperat karrer seg inn i Europa. Mange, mange tusen har druknet eller omkommet på annet vis på veien de siste årene. Det å behandle folk på en verdig måte betyr ikke at man skal gi opphold til alle. Men å overlate druknende flyktninger til seg selv rett uten for egen kyst er helt uakseptabelt og et signal om at EU må tenke gjennom sin politikk  en politikk som Norge i dag deltar i gjennom økonomiske bidrag til Frontex  på nytt. 

Artikkelen kommer som leder i neste nummer av Utrop, som kommer ut i morgen. Les alle artikler i papirutgaven elektronisk som abonnnent!