Slik er den nye havgrensa mellom Chile og Peru, fastsatt av den internasjonal domstolen i Haag. Kan Haag-dommen være starten på en ny relasjon for to naboer som ofte har vært i tottene på hverandre?, spør kommentarforfatteren.
Foto: Skjermdump/elnuevodiario.com.ni/ICJ

Endelig venner med et pennestrøk?

Salomonisk rettsfølelse og diplomati seiret under havgrensedisputten mellom Chile og Peru. Kan de to dårlige naboene nå gå over til et mer vennskapelig forhold? Og ikke minst, hvordan vil den nye relasjonen påvirke situasjonen for de peruanske arbeidsinnvandrerne i Chile?

Utrop nr. 5/2014 (30.01.2014)

Kompromissbeslutningen fra 27. januar i år håper både jurister, analytikere og politikere vil bety slutten på en av Latin-Amerikas siste gjenværende grensetvister.

ICJ, den internasjonale domstolen i Haag, har gjennom denne tildelt mer enn halvparten av et omstridt 38.000 kvadratkilometer stort havområde til Peru, ellers kjent som "eksklusiv økonomisk sone". Chile beholder mesteparten av de verdifulle kystfiskefeltene, som vil ligge innenfor området som de har blitt tilkjent. I tillegg blir landegrensen, som har vært under sterk disputt, beholdt som før.

Reaksjonene har vært preget av den samme diplomatiske forsiktigheten. Begge lands regjeringer har forpliktet seg til å rette seg etter dommen, noe som mange håper vil styrke et naboforhold som til tider har vært preget av sterke antipatier.

Bekymrede peruanere i Chile
Antipatiene har lange og historiske årsaker. To kriger ble utkjempet mellom landene på 1800-tallet. I den siste, kjent som stillehavskrigen (1879-84), mistet Peru store landområder og hovedstaden Lima ble bombardert og okkupert av chilenske styrker. Ulike fredstraktater har blitt signert siden den gang, uten at de virkelig har resultert i et godt naboskap. Og fortsatt gjenstår det å signere en multilateral og bindende vennskapstraktat, slik det er vanlig mellom naboland. Kanskje kan avslutningen på denne lange grensetvisten være starten på noe nytt og bedre? spør kommentatorene seg på begge sider av grensen.

Et stort spørsmålstegn har vært knyttet til hvordan en eventuell dom i chilensk disfavør ville påvirke situasjonen til de ca. 300.000 peruanske innvandrere som bor sør for grensa. Men bortsett fra enkelte voldsepisoder fra lokale nynazister i hovedstaden Santiago har de fått lov å være i fred. Chilenske myndigheter har også gitt uttrykk nulltoleranse for slike angrep, og både Perus konsulat og peruanske foreninger i Chile har fått gratis politibeskyttelse.

Hardt liv
Nå kan også Haag være til hjelp for peruanerne i Chile. Grunnet det spente naboforholdet mellom de to landene har man ikke engang en ordentlig migrasjonslovgivning som regulerer den peruanske arbeidsinnvandringen. 

Spørsmålet er om man nå kan få til en bedre politikk de to landene imellom, også på dette feltet. Hverdagen for peruanerne i Chile er hard, og ofte blir man behandlet som annenrangs borgere. Peruanerne i Chile kommer oftest fra de lavere samfunnsklassene, med markert annerledes utseende og væremåte. Mennene er ofte bygningsarbeidere, kvinnene i over 90 prosent av tilfellene tjenestepiker. Mediene knytter dem ofte til vold og kriminalitet, noe som skaper et negativt inntrykk av denne gruppen i det chilenske samfunnet.

Fra avmakt og makt til fellessatsing
For ytterliggående nasjonalister på begge sider har forholdet handlet om avmakt kontra makt. Og selv i en normal kontekst er dette også sant. For mens peruanerne i Chile i hovedsak er økonomiske migranter på leting etter bedre muligheter, er de langt færre chilenere som bor i Peru investorer og entreprenører. Antall chilenske investeringer i nabolandet var på hele sju milliarder dollar i 2013. Perus sterkt voksende økonomi har i årevis gjort landet attraktivt for chilenske firmaer.

Under slike forhold sier det seg selv at konfliktløsning og tanken om en felles fremtid er veien å gå fremfor å fyre opp under gammelt hat. Så er det opp til fremtidige regjeringer, i Santiago som i Lima, å følge opp det som ble bestemt med et pennestrøk i Haag.