Sylo Taraku er generalsekretær i LIM.
Foto: Privat

Dugnad løser ikke bosettingsproblemene

Fagforbundet reagerer ideologisk på forslaget om å invitere private aktører inn i arbeidet med å bosette flyktninger, mener LIM.

Utrop nr. 8/2014 (20.02.2014)

LIM har foreslått å invitere med private aktører for å få til en mer effektiv bosetting av flyktninger med innvilget opphold i Norge. I dag er det bosetting kommunenes ansvar alene, men kapasiteten er sprengt, og det kan ta lang tid før bosetting er mulig. Dette er til hinder for en rask og god integrering av nyankomne.

Fagforbundets Eddie Whyte erkjenner manglene ved dagens modell, men vil likevel videreføre denne. Begrunnelsen synes å være ideologisk og uten en konkret vurdering av fordeler og ulemper; ”konkurranseutsetting og privatisering av offentlige velferdstjenester er en uting”, skriver Whyte, og appellerer heller til «en landsomfattende nasjonal dugnad».

Mangler vilje
Bosettingsarbeidet kan ikke baseres på dugnad, men må normaliseres. LIM er kritiske til Fagforbundets uvilje mot å ta en seriøs debatt om forslag til andre måter å organisere dette arbeidet på, når dagens system ikke makter å oppfylle målene år etter år.

Whyte skriver at flyktninger og asylsøkere har krav på ”en mer forutsigbar behandling fra myndighetenes side enn å bli satt ut på anbud.” Det er interessant at han inkluderer asylsøkere som helt fra 1989 er blitt ”satt ut på anbud”. Det er ikke det konkurranseutsatte mottakssystemet for asylsøkere vi diskuterer som et problem i dag, men bosetting og integrering av flyktninger som ikke er konkurranseutsatt.

Tilbakeføring til UDI
Per i dag bor det over 16.000 asylsøkere på norske mottak rundt omkring i landet - flertallet i såkalte desentraliserte boligløsninger. Kombinasjonen av private aktører, kommuner og ideelle organisasjoner har gjort mottaksdriften mer velfungerende, fleksibel og kostnadseffektiv.

Om ansvaret for bosetting av flyktinger hadde blitt tilbakeført til UDI, som en utvidelse av dagens mottakskonsept, ville det gitt mindre byråkrati og større effektivitet. Etter to år med kvalifiseringstiltak kan kommunene overta ansvaret for oppfølging av flyktninger som ikke er blitt selvhjulpne.

Bidrag fra private
Et annet alternativ kan være å opprette interkommunale selskap for å planlegge bosettingen, forvalte integreringstilskuddet og drive anbudsprosessene, blant annet fordi småkommuner ikke har kapasitet til å gjøre det alene. Det vil også ivareta prinsippet om lokaldemokrati på en god måte.

Et tredje alternativ er å videreføre dagens system, men med en åpning for bidrag fra private aktører og humanitære organisasjoner som kan få i oppgave for å bosette og integrere de flyktningene som kommunene har sagt nei til.

I alle de tre modellene som LIM foreslår, kan kommuner som ønsker det ta ansvar for bosetting og integrering av flyktninger, men alle modeller åpner for at også andre aktører skal kunne bidra. Som mottakssystemet, vil også bosettingssystemet kunne dra store fordeler av å ha flere aktører og større variasjon i måten man driver dette arbeidet på.