Hvorfor så streng med inntektskravet, undrer nystartet aksjonsgruppe.

Åpent brev til Erna Solberg

– Vi har funnet kjærligheten utenfor Norges grenser, og dette har ikke vært så enkelt. Vi må nemlig kjempe for å kunne leve sammen med ektefellen vår. Det skriver den nystartede aksjonsgruppen Til sak mot UDI/UNE i dette åpne brevet til statsminister Erna Solberg. 

Utrop nr. 14/2014 (03.04.2014)

Vi sender deg dette brevet, og håper på din forståelse. Vi håper også at du kan hjelpe oss slik at vi kan få leve sammen med den vi er glad i. 

Vi lever nå under et inntektskrav som er umulig for mange å oppfylle. Dette hindrer både kone og mann, samboere, og ikke minst barn i å kunne leve sammen som en familie, slik de ønsker. Inntektskravet ble innført for å forhindre proformaekteskap og tvangsekteskap. Dette kravet blir imidlertid ikke brukt til dette formålet, men som et innvandringsregulerende middel! De som blir rammet er vanlige kvinner, menn og barn!

Kjærlighet med prislapp
Erna Solberg, mener du også at kjærlighet mellom to personer skal koste 300.000 kroner?

Nå som dere har innført 300.000 kroner i inntektskrav for familiegjenforening, forlanger vi de samme kriteriene for nordmenn som gifter seg med andre nordmenn i Norge.

En som får asyl i Norge slipper inntektskravet det første året etter å ha fått innvilget opphold, og slik kan vedkommende hente hele familien sin til Norge. Over 90 % av de som får asyl benytter seg av dette. Dermed rammer inntektskravet for det meste de som er født og oppvokst her i landet, og som finner kjærligheten utenfor EU’s grenser. Dette rammer også for det meste kvinner i lavtlønnsyrker, mennesker som har sesongarbeid (f.eks. arkeologer), bønder, selvstendig næringsdrivende, de som velger å jobbe i utlandet, og de som blir syke og havner på AAP.

Bestemmer hvem skal gifte oss med
Det er heller ikke rettferdig at tiggere fra utlandet kan komme hit uten at det stilles krav til dem, kun fordi de kommer fra et Schengen-land.

Hvorfor skal den norske regjeringen bestemme over hvem vi kan gifte oss med? Dette minner jo om tvangsekteskap! Vil man gifte seg med en fra Norge, er det ingen inntektskrav og ingen hindring. Dette utgjør en forskjellsbehandling mellom norske statsborgere.

Er det menneskelig forsvarlig at man må leve adskilt fra sine kjære, og bli psykisk utbrent på grunn av alle de strenge reglene man har innført for å hindre oss i å gifte oss med den vi vil?! Vi føler at vi blir straffet for å ha valgt å gifte oss med en person fra et annet land.

Norske barn blir boende i utlandet
Norske barn bor i eksil i utlandet fordi politikere ikke vil at de skal få leve sammen med begge sine foreldre. Barn med norsk statsborgerskap må reise fra sitt hjemland, sammen med sin norske forelder, for å kunne vokse opp i en ordentlig familie med både en mamma og en pappa. Dette er altså norske barn, som mister muligheten til å bo i sitt eget land, «verdens beste land».

Mange gifte mødre som har aleneansvar for barna sine sliter i Norge. De får nemlig ikke noen form for støtte fra NAV, selv om de i praksis tvinges til å være alenemødre. Når man må være aleneforsørger i et forhold med en mann i utlandet som ikke kan stille opp økonomisk for mor og barn, ender det gjerne opp med at man ikke klarer seg i Norge på lang sikt.

Er det riktig å utsette norske barn for dette, Erna Solberg? Og innser du at dere, med deres familieinnvandringspolitikk, er med på å jage vanskeligstilte nordmenn ut av sitt eget land?

Utsatte konvertitter
Vi synes også dere skal ta mer hensyn til konvertitter som blir forfulgt i det landet de blir sendt tilbake til. De bør få beskyttelse her, fordi det er for farlig å sende dem ut av landet.

Å sette menneskers liv i fare ved å sende dem ut, strider ikke det mot menneskerettighetskonvensjonen?

UDI opererer med en veldig lang saksbehandlingstid. Mange av oss har kjempet mot UDI i flere år, og har ennå ikke fått svar på søknadene våre. Hvorfor må man vente i 8 måneder på å få svar angående klage på utvisningsvedtak? Man må rett og slett sette hele livet på vent når man søker familiegjenforening i Norge.

Det er mye takket være dårlig behandling, arroganse, lite rom for tolkning, mangel på skjønn, mobbing, lite egnete kommentarer, lite kjennskap til egne forpliktelser og retningslinjer, fordommer og subjektive oppfatninger fra forvaltere i hele systemet som gjør det vanskelig for oss å etablere familie i Norge. Selvfølgelig vet vi at det dessverre finnes folk som vil prøve å utnytte systemet, men er det riktig å straffe alle for dette?

På ferie for å besøke familien
Å måtte dra på ferie for å besøke våre kjære i hjemlandet deres har også skapt problemer for oss. Vi må ta hensyn til hvordan vi bruker penger, i tillegg til å ta vare på barna våre på best mulig måte. Vi kan ikke simpelthen ta ferie fra jobb og skole slik vi selv lyster.

Skal det være slik, kjære Erna Solberg, at folk tvinges til å flytte fra Norge for å kunne leve med ektefellen sin? Er det slik politikerne i Norge vil ha det? Det skulle være unødvendig for oss å flytte over grensen for å beholde våre kjære. Vi ønsker også å vite hvorfor UDI / UNE ikke må vise til konkrete bevis i saker hvor de påstår at det dreier seg om proformaekteskap? Og med hvilken hjemmel i loven kan de tilbakeholde bevis, når vedkommende kan dokumentere at det ikke er korrekt?

Bruk skjønn!
Vi ber UDI/UNE om å begynne å bruke skjønn når de vurderer hver sak, og bruke hjertet i stedet for steinhjertet.

Mens resten av verden har 18-årsgrense for å inngå ekteskap, ble det nå nylig innført en 24-årsgrense for oss nordmenn som gifter oss med en utlending. Dette vil hindre mange unge mennesker i å kunne gifte seg med den de ønsker. Dette er diskriminerende!

Vi er ikke enkeltmennesker lengre, Erna Solberg! Vi har blitt en minoritetsgruppe!

Ekteskap er kjærlighet! Og ingen skal kunne nekte oss å gifte oss med den vi vil og den vi elsker. Vi gir aldri opp, og vi skal fortsette kampen med all vår styrke!