Helsehjelp er en menneskerett, også for papirløse. Det mener Eddie Whyte i Fagforbundet.
Foto: DIBP images
Debatt

Papirløse – viktigere enn noen gang

LO-kongressens vedtak om å opprette et faglig senter for papirløse er viktigere enn noen gang.

Utrop nr. 21/2014 (22.05.2014)

Norge er i ferd med å få en ny permanent underklasse av mennesker helt uten rettigheter. De blir kalt for «papirløse» – mennesker som bor her uten lovlig opphold. Mange er statsløse eller kommer fra verdens mest urolige områder. Ingen vet nøyaktig hvor mange det finnes i landet, men det kan dreie seg om alt fra 10 000 til 30 000 personer.

De papirløse representerer den mest sårbare gruppen i landet og er spesielt utsatt i arbeidslivet – bundet av slavekontrakter og uten de rettighetene fagbevegelsen har kjempet frem på vegne av alle arbeidstakere i landet. De fleste lever i skjul, og livssituasjonen for både voksne og barn er sterk belastende for å si det mildt. Uten noen form for rettigheter og nektet retten til å forsørge seg selv og familien, må de papirløse arbeiderne ta det de får av løsarbeid og godta lønns- og arbeidsforhold som plasserer dem helt nederst på klassesamfunnets rangstige. Alternativet er å begå kriminelle handlinger for å overleve den nødsituasjonen de befinner seg i.

Vil angi til politiet
Mens andre land har gjennomført ulike lovendringer eller reformer som også inkluderer former for amnesti, skiller Norge seg ut ved å ha en av de strengeste tilnærmingene til papirløse. Utviklingen her i landet går i feil retning og har nylig tatt enda en vending som er uverdig for et av verdens rikeste land.
Frps innvandringspolitiske talsmann, Mazyar Keshvari, lanserte nylig et forslag som vil stanse all helsehjelp til folk uten lovlig opphold, og forplikte helsepersonell til å angi sine pasienter til politiet. Allerede i januar 2012 ble retten til helsetjenester strammet inn. Inntil da hadde papirløse innvandrere rett til nødvendig helsehjelp fra den kommunen de oppholdte seg i. 

Etter den nye forskriften fikk mennesker uten gyldige papirer kun krav på helsehjelp som er ”helt nødvendig og som ikke kan vente, uten at det medfører fare for død, varig sterkt nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller sterke smerter”. Nødhjelp med andre ord.

Etisk tvilsomt
Mange i arbeiderbevegelsen mente at endringen i lovverket var et skritt i feil retning. Verre var det at den ble igangsatt av en rødgrønn regjering som tydeligvis hadde glemt arbeiderbevegelsens verdier om likeverd og solidaritet. Nå er det noen som vil at vi skal ta enda et skritt i feil retning. Ironisk nok frontes saken av en som selv har kommet til Norge som flyktning.

Keshvari og Frp er åpenbart lite opptatt av at rett til helsehjelp er en grunnleggende menneskerett, og at helsepersonell har en lovfestet taushetsplikt. Forslaget er i direkte konflikt med de etiske standardene for helsepersonell, som tilsier at et hvert menneske har rett til hjelp enten det dreier seg om somatiske sykdommer eller psykiske lidelser.

Innvandrerfiendtlighet
Rett til helsehjelp slås fast i flere internasjonale konvensjoner. Menneskerettighetene er universelle og gjelder for alle mennesker, uansett hvem de er og hvor de bor. Ikke bare er det hele grunnlaget for helsepersonells etikk, det er også blant de prinsipper som ligger til grunn for det norske samfunnet.

Forslaget har liten støtte i de øvrige partiene. Både KrF og Venstre ber helseminister Bent Høie avklare regjeringens syn på saken. Forhåpentligvis oppnår Keshvari kun å bekrefte Frps sanne ansikt som Norges mest innvandrerfiendtlige parti. Det at forslaget blir fremmet i det offentlige rom er et tegn på en innvandrerfiendtlig vind som blåser over landet.

Angriper de svakeste
Fagbevegelsen har selvsagt en viktig rolle å spille her. Den generelle situasjonen for papirløse setter vår solidaritet på prøve og skriker etter en rettferdig løsning for de mange menneskene som har lidd alt for lenge.

LO-kongressen vedtok i fjor Fagforbundets forslag om å opprette et faglig senter for papirløse, som skal gi råd til arbeidere som blir utnyttet eller får sine arbeidstakerrettigheter krenket. Disse menneskene er oftest uorganiserte og er blant de mest sårbare i norsk arbeidsliv.

Da vedtaket ble fattet, var det de rødgrønne som styrte landet. Vi kan regne med større motstand fra den mørkeblå regjeringen, og spesielt Frp, som virker mest opptatt av å angripe de svakeste i samfunnet vårt.

Det haster
Det haster med å igangsette det praktiske arbeidet og følge opp kongressvedtaket. Opprettelsen av senteret er viktigere nå enn noen gang. Vi har først og fremst et moralsk og politisk ansvar basert på fagbevegelsens verdier om solidaritet og fellesskap, men ingen er tjent med en varig underklasse i Norge bestående av mennesker uten de mest grunnleggende rettigheter.