Foto: Arkiv.
Foto: sxc.hu

Tvangsekteskap hindres ikke av kvinnefiendtlige regler

Økt underholdskrav og 24 års aldersgrense for familiegjenforening stopper ikke tvang, og vil ramme kvinner hardere enn menn. Vi kan stå overfor et tilbakeslag for likestillingen i Norge om endringer av utlendingslovgivningen vedtas.

Utrop nr. 37/2014 (02.10.2014)

Regjeringen ved Justis- og beredskapsdepartementet har sendt to viktige forslag til endringer i forskrifter til utlendingsloven til høring med frist 1. oktober. Vi frykter at endringene skal innskrenke individets muligheter til valg av partner og etablering av familie i Norge, og det er først og fremst vanskeligstilte kvinner som må bære konsekvensene.

MiRA ressurssenter for minoritetskvinner mener det er svært viktig å sikre at lovverket i Norge bidrar til økt rettssikkerhet og flerdimensjonal likestilling. Utlendingsloven må ikke legge unødige begrensninger på enkeltpersoners mulighet til å opprettholde eller etablere familieliv med den partner de selv har valgt. Utilsiktet diskriminerende effekt av innvandringsregulerende politikk må også unngås.

Økt underholdskrav
I løpet av de siste årene har underholdskravet ved familiegjenforening økt flere ganger. Økningen rammer spesielt minoritetskvinner og unge jenter med lav inntekt. I høringsnotatet legges det frem forslag om en økning i inntektsnivå fra statens lønnstrinn 19 til lønnstrinn 24, dvs. hele fem lønnstrinn; du må tjene over 300.000 kroner for å kvalifisere deg for familiegjenforening. Om forslaget til økt underholdskrav gjennomføres, vil økonomisk vanskeligstilte personer ikke kunne stifte familie med den de ønsker. Særlig blir dette vanskelig om de har en partner fra et land utenfor EU.

I forbindelse med kravet til tidligere inntekt, vises det til oppmykningene som regner fødselspenger og sykepenger med i inntektsgrunnlaget. Men både utbetaling av fødselspenger og utbetaling av sykepenger er knyttet til søkers tidligere deltakelse i arbeidslivet. Dersom sykdom eller graviditet oppstår tidlig i yrkeslivet, eller sykdommen vedvarer over tid, vil det ikke nødvendigvis bli utbetalt verken fødselspenger eller sykepenger.

Flere kvinner med minoritetsbakgrunn arbeider deltid, er arbeidssøkende eller er ikke i arbeid. Det er ikke nødvendigvis deres eget valg å være økonomisk avhengig av samfunnet eller familien. Fysiske eller psykiske helseproblemer, flerdimensjonal diskriminering i arbeidsmarkedet og tidlig graviditet er flere av faktorene som kan spille inn. Underholdskravet fremstår dermed som en usosial ordning som rammer mennesker med lav sosioøkonomisk status uforholdsmessig hardt.

Vi frykter også at endringen kan medføre at unge jenter velger bort studier til fordel for å komme seg inn i arbeidslivet på et tidlig tidspunkt, slik at de oppfyller det økonomiske kravet for å få gjenforening med sin ektefelle.

24-årsgrense for familiegjenforening

Fakhra Salimi, leder MiRA-senteret, mener økt underholdskrav ikke vil stoppe bruken av tvangsekteskap.
Foto: Privat
I en annen høring fremmes et forslag om å øke aldergrensen for familiegjenforening til 24 år. Det forhindrer at voksne mennesker opprettholder eller kan etablere et godt familieliv. Dette vil også bidra til forskjellsbehandling mellom to typer borgere i Norge. Borgere som har frihet til å etablere sin egen familie etter fylte 18 år, og borgere som kun har mulighet til å etablere egen familie etter fylte 24 år og etter å ha innfridd en rekke andre kriterier, inkludert underholdskravet. Begge forslagene kan også bidra til at barn vokser opp uten kontakt med en eller begge foreldre, på grunn geografiske avstander. MiRA-senteret mener at en slik forskjellsbehandling ikke er rettsstaten Norge verdig.

Vi mener det er et stort paradoks at regjeringen trekker frem individets frihet og rett til å velge som en av kjerneverdiene i sin politikk, samtidig som den vil innføre økt kontroll og strengere føringer på hvilke valg den enkelte kan ta.

Hindrer ikke tvangsekteskap
Begge forslagene er begrunnet med at de skal hindre tvangsekteskap. Riktignok begrenser et slikt regelverk en del ekteskapsinngåelser, men vår erfaring tilsier at det er lite egnet til å hindre tvangsekteskap. Tiltakene forhindrer ikke tvang og at inngåelse av ekteskap presses igjennom. I stedet vil regelendringene medføre at ektefeller må leve fra hverandre over lengre tid og det vanskeliggjør familielivet for svært mange mennesker.

De negative virkningene av et slikt regelverk fremstår som mye mer omfattende enn det som kan oppnås av forebygging av tvangsekteskap. Tvangsekteskap kan best forebygges gjennom holdningsskapende informasjonsarbeid og styrking av unge jenters selvbevissthet og rettssikkerhet, ikke gjennom rigide reguleringer av familieinnvandring.

Dagens regelverk oppleves allerede av mange som vanskelig, og hyppige regelendringer gjør søknadsprosessen svært krevende for søker i utlandet og referanseperson i Norge. Saksbehandlingstiden er allerede lang, noe som er særlig uheldig for familier med barn eller hvor mor er gravid. Gjennom MiRA-senterets krisehjelp og rådgivning, har vi sett hvordan den lange saksbehandlingstiden og usikkerheten er en stor psykisk og praktisk belastning for kvinnelige referansepersoner i Norge.

Kvinner får oftere avslag
Høringsnotatet viser at andelen avslag i familieinnvandringssaker er høyere når referansepersonen er kvinne enn når det er en mann. Avslagsgrunnen er som oftest for lav inntekt. Dette viser at underholdskravet virker kvinnediskriminerende, og at en ytterligere økning av dette kravet vil forsterke diskrimineringen og ramme kvinner som er i en særlig sårbar situasjon. I tillegg er kvinner oftere yngre enn sine mannlige partnere, og vil derfor oftere få problemer med aldersgrensen.

Disse kjønnsforskjellene er en tilleggsbekymring for oss, og vi ber departementet revurdere forslaget til endringer i utlendingsloven med utgangspunkt i et menneskerettighets- og likestillingsperspektiv. Skulle regelendringene bli vedtatt og iverksettes, ber vi om at utviklingen følges nøye og at det iverksettes likestillingsfremmende tiltak dersom den fremtredende kjønnsforskjellen i andelen avslag øker ytterligere.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen 16. september 2014.