Foto: Flickr

Hvordan tenker en ekstremist?

Som 15-åring ble jeg satt på dødscelle og skulle henrettes. Fangevokterne som plagde meg, var overbevist om at vi som satt i fengselet, var amerikanske agenter som fikk betalt for å kjempe mot islam og Allah. 

Utrop nr. 4/2015 (22.01.2015)

Voldelige ekstremister kommer ikke nødvendigvis fra voldelige eller kriminelle miljøer, slik mange i Norge synes å tro. Ikke alle som utøver vold, har nødvendigvis en voldelig bakgrunn. Voldsutøvelse har forskjellige motiver.

Det er lettvint å si at alle voldelige ekstremister kommer fra et voldspreget miljø eller hjem og selv har vært utsatt for vold tidligere i livet. Dette er å avlede oppmerksomheten fra andre viktige faktorer og satse på et område som egentlig er en liten del av et helhetsbilde. Det er som om vi berører halen og beina og diverse deler av en elefant i mørket og beskriver elefanten ut fra den delen vi berører i mørket.

Sterk tro og uvitenhet
For å beskrive et fenomen må man besitte riktig kunnskap. Fenomenet ekstremisme, som er en av de største utfordringene i dagens samfunn, er ikke så enkelt at man kan beskrive det i en håndvending. Ekstremismen har ulike ansikter og ulike tilblivelsesforløp, men de fleste av oss ser bare sluttproduktet. Grunnlaget for alle typer ekstremisme er uvitenhet og sterk tro på det man holder på med. Når sterk tro kombineres med uvitenhet, er man i stand til å utføre enhver handling. Selvmordsbombere er et eksempel på denne kombinasjonen. Vi kan ikke påstå at selvmordsbombere er ofre for voldsbruk i sitt liv og vil derfor ta sitt eget liv. Det som står høyt her er det sterkeste tro og motiv han har til å ofre sitt liv for noe han tror på.

Med min bakgrunn fra et land under styre av muslimske ekstremisme og en person som selv har vært utsatt for grusomheter av ekstremisme, er fenomenet mer sammensatte enn de enkelte tror.

Mystisk drivkraft
Da jeg havnet i politisk fangenskap som 15-åring, fremdeles et barn, måtte jeg se ekstremismen i øynene og være i direkte og nær kontakt med ekstremister hver eneste dag. Det var da jeg begynte å oppleve hva en ekstremist er i stand til å gjøre. Det var der og da jeg skjønte at en ekstremist også er som oss andre – et vanlig menneske, men med en mystisk drivkraft. Hva får ham til å være så brutal og aggressiv? Det var dette spørsmålet som fikk meg til å begynne å studere og utforske ekstremisters motiver etter at jeg kom til Norge som flyktning. Gjennom studier og forskning innenfor flerkulturell pedagogikk fikk jeg mulighet til og ta for meg dette fenomenet.

For en 15-åring som satt på dødscelle, var vanskelig å forstå hvorfor fangevokterne må være så brutale og voldelige. De så at et lite barn skal henrettes og sitter på dødscelle, men de syntes ikke at dette var grusomt.

De var overbevist om at vi som sitter i fengselet, er amerikanske agenter som får betalt amerikanske dollar for å kjempe mot islam og Allah. De trodde hvis jeg blir henrettet, vil alle mine synder bli tilgitt og på den måten skulle de gjøre meg en tjeneste ved å henrette meg, for en henrettelse vil rense mine synder og forhindre at jeg havnet i helvete etter døden. Derfor presset de meg til å be til Allah om tilgivelse "før det er for sent".

Sosiale og økonomiske faktorer
Fangevokterne hadde varierte bakgrunner og ulike motivasjoner for å delta i slike grusomme handlinger. Noen var blant dem som ikke hadde oppnådd noen sosial staus i samfunnet før revolusjonen. Andre hadde ikke klart å komme langt med utdanning og var heller ikke skoleflinke. Det var også enkelte som hadde oppvokst i et miljø preget av vold, men de var ikke flertallet.

Mangel på økonomisk, sosial og kulturell kapital var de faktorene som hadde stor betydning for dem som sluttet seg til regimets ekstremisme. Felles for alle var det at de ikke hadde vært skoleflinke og at de manglet kunnskap.

Det triste var at de ikke engang visste hvem de kjempet mot og hvorfor vi sto mot hverandre. Fangevokterne utførte grusomme handlinger som tortur og henrettelse av politiske fanger med stor glede og viste ingen tegn på dårlig samvittighet eller anger senere. De trodde vi politiske fanger var Guds fiender, og at det de gjorde var et krav fra Allah og Koranen. De trodde at jo mer grusomme de var, desto større var sjansen til å komme til Paradiset etter døden.

Fattigdom og uvitenhet som førte til avmakt, utestengning og isolasjon av en folkegruppe var en viktig bakgrunn. Utstøtte grupper søkte annerkjennelse og tilhørighet hos ekstremister som ga dem makt og falsk trygghet ved manipulering via en totalitær ideologi. Slik er det også i dag. 

Fattigdom og uvitenhet går ofte hånd i hånd, og det ene fører til det andre. Det verste er at uvitenheten og mangelen på kunnskap erstattes av en totalitær ideologi. Den som fyller tomrommet sitt med en totalitær ideologi, er i stand til å utføre enhver grusom handling.

Samfunnets ansvar
Man kunne se et klart skille mellom regjeringsmilitsene og opposisjonspartiene. På den ene siden side hadde nemlig regimet en overrepresentasjon av personer med både lav utdanning og lav sosioøkonomisk status, mens på den andre siden, det vil opposisjonens side, var det flest med høyere utdanning og dermed høyere sosioøkonomisk status.

Ugjerningene vi ser blir utført av ekstremister i IS, har mange fellestrekk med det som ble gjort av muslimske ekstremister tidligere i Iran. Felles for dem er at de er og var isolerte grupper av mennesker og personer med lav sosioøkonomisk status. Lite utdanning og ingen kunnskap om sin religion og mangel på offentlige og anerkjente tilbud som kan trekke dem inn i det store vertsamfunn.

Vi skal ikke legge skylda bare på et voldelig oppvekstmiljø hvor den enkelte person, familie og vennekrets har stort ansvar. Storsamfunnet på sin side har også et stort ansvar i denne saken når man ikke legger til rette for nødvendig kunnskapsformidling og undervisning om religion generelt og islam spesielt.

Illustrasjonsbildet er hentet fra Flickr (Creative Commons).