Eldre blir stadig ofte gründere eller finner seg en ny karriere etter at de nå pensjonistaldere. De kan dessuten brukes som mentorer i yrkeslivet. Alt dette bidrar til å dempe de negative effektene av eldrebølgen, mener britisk økonomi-skribent.
Foto: Scanstockphoto

Er eldrebølgen virkelig så truende som vi tror?

Innvandringen vil bare forsterke eldrebølgen, for innvandrere blir jo også eldre. Det er et vanlig argument i debatten om Norges fremtid. Den britiske økonomi-skribenten Sarah Willis ser derimot flere lyse sider ved en aldrende befolkning. 

Utrop nr. 47/2014 (11.12.2014)

Storbritannias aldrende befolkning er sjelden borte fra overskriftene. Og det med rette – vi gjennomlever et demografisk skifte uten sidestykke i historien. «Én av seks i Storbritannia er i dag 65 år eller eldre, innen 2050 vil det være én av fire.» Dette enkle faktum legger et hittil ukjent press på en velferdsstat som er uforberedt på denne overgangen og på individer som er for skjødesløse (eller ute av stand) til å spare mens de er unge.

Dette er poenger som alle fortellinger om eldrebølgen nevner. Men går virkelig alt nedenom og hjem? Som enhver som har investert i aksjer vet – den enes problem er den andre mulighet. Og mulighetene er allerede i ferd med å vise seg.

Eldre som mentorer
Den vanligste fortellingen ser på eldre som en byrde, men kanskje er det på tide at vi respekterte våre eldre og så en gang til på hva de faktisk har å tilby? Det statlige helsevesenet i Skottland gjennomførte nylig «Alder som en styrke»-initiativet der man brukte eldre medarbeidere som mentorer – en kilde til erfaring og kunnskap. Andre organisasjoner kan tjene på å gjøre det samme.

Men vi trenger ikke nødvendigvis statlige initiativer for å hente ut potensialet i en eldre arbeidsstyrke. En nylig studie utført av investeringsfirmaet Scottish Widows avdekket at åtte prosent av britiske «pensjonister» bytter karriere etter at de har «sluttet» å jobbe, og én av tjue starter sin egen bedrift.

Dette er langt mer enn en ubetydelig trend, da tallet på personer over 65 i arbeidsstyrken økte med 229 000 mellom midten av 2011 og midten av 2014, som gjorde at tallet bikket én million. Hvis alle jobbet ett år lenger, ville det føre til en økning i BNP på én prosent, og hvert ekstra arbeidsår kan gi 45 000 kroner mer i den enkelte arbeidstakerens pensjonspott.

Eldre som gründere
På den annen side var arbeidsledigheten i aldersgruppen 16-24 16,9 prosent i juni i år, en nedgang fra 21,4 prosent tidlig i 2013. Disse tallene er noe misvisende fordi de tar med fulltidsstudenter som søker deltidsjobber, men er likevel bekymringsverdige da mer enn en halv million som er klassifisert som økonomisk inaktive i denne aldersgruppen heller ikke er fulltidsstudenter. Det er åpenbart ikke bare eldre som trenger støtte og veiledning for å holde seg økonomisk aktive.

Den fremvoksende trenden med at de over 65 skaper seg en ny karriere, gjelder særlig kvinner. For de fleste betyr det at de etter tiår med å tilpasse karrieren til omsorg for barn endelig kan vie sin oppmerksomhet til arbeidet. Tilsvarende gir delvis pensjonering en mulighet til å ta mindre krevende, eller i det minste mindre tidsintensivt arbeid. Det gjør det mulig å fortsette å hjelpe barna med å ta seg av barnebarna.

Eldre som barnepassere
Dette poenget er viktig. I tillegg til å være et direkte bidrag til arbeidsstyrken kan eldre også ses som en ressurs når det gjelder barnepass. Etter som utgiftene til barnepass har skutt i været i Storbritannia – stigningen har vært 27 prosent de siste fem årene – har besteforeldre i økende grad tatt i et tak. Det betyr at flere foreldre kan ha fulltidsjobber, og at det lønner seg. Det er ikke alltid tilfellet når gratis barnepass ikke er tilgjengelig.

Til tross for advarslene om harde økonomiske tider for dem over 65 gjør de det slett ikke verst akkurat nå, særlig sammenlignet med dem som er i 20- og 30-årene. Ser vi på nye tall fra ONS (tilsvarer SSB, overs. anm), er 31 prosent av dem over 65 gode for fem millioner kroner eller mer, sammenlignet med bare 17 prosent i aldersgruppen 25-44.

Eldre som forbrukere
Dagens pensjonister nyter godt av den sterke veksten på boligmarkedet og generøse pensjonsordninger. Gruppen i midten er den rikeste i landet. 44 prosent av dem mellom 45 og 64 er gode for mer enn fem millioner kroner, som forteller oss at denne gruppen kanskje ikke bør frykte en så mager pensjonstid som enkelte forutser.

Denne velstanden innebærer også en direkte økning i kjøpekraften. Mellom 2001 og 2010 brukte de over 65 stadig mer på utenlandsreiser, restaurantbesøk, bil og teaterbilletter, men dette gikk ned blant dem under 30, som følge av en kombinasjon av økt studiegjeld, stagnerende lønninger, høy arbeidsledighet og økte boutgifter.

Eldre som analytikere
For å vende tilbake til de eldre selv kan fremveksten av grånende gründere også ha noe å gjøre med at erfarne øyne legger merke til forretningsmuligheter. Den aldrende befolkningen utgjør et voksende marked for produkter og tjenester. For å ta et åpenbart eksempel kommer innretninger som kan gi høyere lyd på mobiltelefoner bare til å vokse med tiden. Hvem kan være bedre rustet til å få øye på disse mulighetene enn de som selv opplever de samme behovene?

Vår aldrende befolkning gir muligheter i en rekke sektorer i økonomien som igjen kan skape jobber for yngre arbeidstakere. Særlig helsebedrifter må vokse for å møte etterspørselen, for eksempel vil etterspørselen etter hofteproteser, diabetesmedisiner og øyekatarroperasjoner etter alt å dømme vokse. Ifølge undersøkelser gjort av Goldman Sachs (i den amerikanske befolkningen) bruker folk under 25 mindre enn 6600 kroner på helse mens de over 65 bruker 33 000.

Global vekst
På en blogg hos finansselskapet Fidelity ble det formulert slik: «I løpet av de neste tiårene kommer verdens befolkning sannsynligvis til å bli eldre og eldre. Det vil forsterke etterspørselen etter helsetjenester, finanstjenester og enkelte fritidsaktiviteter. Samtidig kan du forvente at mellominntektsland blir stadig rikere etter hvert som folk flytter fra landsbygda og inn til byene.» Dog må det sies at det demografiske skiftet skjer sakte. Forandringene forespeiles «innen 2035» og «innen 2050».

Denne overgangen er allerede underveis i Kina, men forskjellen mellom rike land som stagnerer og yngre, mer dynamiske fremvoksende økonomier vil ikke bli synlig før om en stund.
Utfordringene en eldre befolkningen gir, lar seg ikke benekte, men vi bør ikke overse de mulighetene det medfører. Det egentlige spørsmålet er om det økonomiske bidraget fra markedet som eldre forbrukere utgjør, et større tilfang av eldre arbeidstakere og en betydelig kilde til gratis barnepass vil være nok til å veie opp for belastningene på helse- og velferdssystemet.

Saken er opprinnelig publisert på OurKingdom, som ligger under nettstedet Opendemocracy. Oversatt for Utrop av Are Vogt Moum. 

Sarah Willis skriver om næringsliv og finans og er bosatt i Brighton. Etter å ha jobbet både i næringslivet og i finanssektoren dekker Willis nå et bredt utvalg saker, blant dem personlige og offentlige finanser, økonomi og gründervirksomhet.