Nysgjerrige og åpne sinn har en stor fordel over de trangsynte og lukkede, vil innsenderen minne oss om.
Foto: Siri Hardeland

Å lære Koranen på homopub

Hvordan reagerer vi når religionen møter oss på uventede steder?

Utrop nr. 6/2015 (05.02.2015)

En vantro mann kommer til Profeten Abraham og spør litt mat: "Hvis du vil konvertere til min tro, vil jeg gi deg mat." sier profeten.

Den gamle vantro mannen nekter tilbudet og sier: "Jeg vil heller sulte i hjel enn å endre min religion." Og den gamle mannen forlater Abraham.

Etter at mannen går sin vei, skjer et mirakel. Gud hvisker til Abraham: "Selv om han aldri trodde på meg, ga jeg ham mat i 70 år, og du klarte ikke å bære hans valg selv for en dag."

Budskapet om Gud hjelper Abraham til å innse sin feil. Han løper etter den gamle mannen og gir ham mat og vann.

Her har vi en lignelse fra islam som har til hensikt å vise toleranse overfor folk som ikke tror på religionen. I islam ansees Abraham for å være profeten som bygget helligdommen Kabaen, som er det mest dyrebare monumentet for muslimer over hele verden. For mens jeg skriver disse ordene, bøyer millioner av muslimer seg i bønn i retning denne helligdommen. Stedet hvor Abraham bygde det hellige huset. Samtidig har mange muslimer glemt disse vakre læresetningene, og vi har endt opp med et angrep på bladet Charlie Hebdo.

Koran på London
Lignelsen ligger i bakhodet i det jeg vandrer gatelangs i Oslo sammen med tatoveringsartisten Fatih, som kom hit som turist. Vår vandring stopper opp ved homoutestedet London Pub. Vi tror begge det kan være et interessant sted for en turist fra Istanbul å sjekke ut, og går dermed inn.

I det vi er i ferd med å forlate baren, fanges øynene mine uventet av en mann på puben. I hendene holder han en lærebok i det arabiske alfabetet.

Jeg får raskt kontakt med denne etnisk norske mannen som er i ferd med å memorisere de vanskelige skrifttegnene i Koranen. Han har til og med et lite papirstykke han brukte for å skjule oversettelsen av de arabiske tegnene etter hvert som han arbeidet seg gjennom boken.

"Jeg prøver å lære å lese Koranen."

Kunnskap og mot
Hans forsøk er bemerkelsesverdig og hele atmosfæren blir kontroversiell for trange sinn. Angrepet på Charlie Hebdo har den siste tiden påvirket oss alle, og det er umulig å unngå "nyheter om islam" fra tusenvis av nyhetskanaler. Jeg tenker at denne mannen trolig har gått lei av alle disse påstandene om islam som ikke lett kan verifiseres, så han bestemte seg for å ta affære på vegne av virkeligheten og seg selv. Og så, hva er galt med å prøve å lære Koranen i en homopub når Allah selv har sagt "Jeg er overalt, og jeg er alt", i den hellige boken?

Ironisk nok utspiller en annen historie seg i Norges land nøyaktig på samme tidspunkt, og bare noen få hundre meter fra London Pub. Norsk-pakistaneren og TV2-reporteren Kadafi Zaman befinner seg på en antimuslimsk demonstrasjon med sin kameramann, og nærmer seg en ung mann med sin mikrofon. Zaman opplever verbal mishandling på eteren, hvor den unge islamofobe norske mannen kaller ham for en "muslimjævel". Hele landet ser denne uheldige episoden finne sted på TV-skjermen.

Samme by, samme kjønn, samme årsak, samme nasjon...

Oslo, mann, Charlie Hebdo, nordmann...

Hva gjør oss til gode mennesker?
Samme input for overfladiske øyne, men helt motsatt utfall i sinnet. Så jeg tenker det må være en annen faktor her. Noe som sterkt definerer oss. Noe sterkere enn seksuell legning, kjønn, nasjonalitet eller religion.

Her bør denne talismanen lede oss til det våre hjerter skal velge. Vi har muligheten til å fornærme en muslimsk tv-reporter mens hele nasjonen ser på, eller til å søke sannheten uansett hvor vi er. Hjertevalget er det som definerer oss som gode eller dårlige mennesker, ikke nasjon, og heller ikke religion.

Opprinnelig skrevet på engelsk og lagt ut på nettstedet cafebabel.co.uk. Gjengitt med forfatterenes. godkjennelse. Oversettelse og tilrettelegging: Claudio Castello.