En ny pedagogikk for flerkulturelle skoler

25 prosent av guttene og 14 prosent av jentene med som innvandret til Norge mangler standpunktkarakterer.
Foto: Anna Alexander Olsson
Det er forbløffende å se 4.-klasser med bare innvandrerelever der elevenes språk for bearbeiding av tekster er mer avansert enn hos mange av mine medstudenter på norsk grunnfag på høyskolen.

I norsk skoledebatt blir de gode resultatene i finsk skole trukket frem. Det er små forskjeller mellom resultatene i PISA-undersøkelsen mellom Norge og Sverige, men Finland gjør det fremdeles best i Norden. Finland har hatt minst innvandring, mens Sverige har hatt mest innvandring i regionen.

Store grupper med innvandrere der noen har mangelfull skolegang, mens andre er vant til forskjellige skolesystemer, representerer utfordringer for skolesystemet. Særlig norskundervisning byr på utfordringer. De større byene i Norge har store utfordringer når det gjelder å skape flerkulturelle skolesamfunn der elever uavhengig av foreldrenes bakgrunn kan oppleve læring. Bør Oslo og de andre norske storbyene i større grad se til Sverige og de svenske storbyene enn til Finland, for å finne modeller for undervisning i flerkulturelle klasserom?

Oslo-skolens svakhet
I dokumentaren «Klasseskillet» som ble sendt på TV2 mandag 16. februar, fikk vi se tre flotte lærere og tre flotte foreldrepar som fulgte opp sine barns arbeid med lekser. Læreren til den norsk-etniske gutten som begynte på nærskolen der 90 prosent hadde innvandrerbakgrunn, sa at det var viktig at denne skolen hadde elever som kunne være språklige forbilder for de elevene som ikke praktiserte norsk hjemme.

Min og mine kollegers erfaring er at norsk skole ikke utmerker seg ved effektivitet i læringsutbytte blant elever med kort botid i landet.

Oslo-skolen har en svakhet. Pedagogikken som blir brukt ved norske lærerutdanninger, forutsetter at lærer har språklige modeller blant elevene å spille på i undervisningen. Norske lærere blir lært opp til å planlegge undervisning i klasserom der enkeltelever med foreldre med høyere utdanning er til stede og forventes å være språklige rollemodeller for elever som ikke har det skoleforskning kaller «foreldre med bøker i bokhylla hjemme».

Utjevner ikke forskjeller
Norsk skole evner ikke å utjevne sosiale forskjeller. Skoleforskning viser at middelklassebakgrunn sosioøkonomisk, men først og fremst i form av høyere utdanning, er den viktigste forklaring på elevers gode skoleprestasjoner. Foreldre med høyere utdanning både blant norsk-etniske og blant innvandrerbarn påvirker elevers skoleprestasjoner. Klasserom der en gruppe, som ikke bør være for liten, kan være språklige rollemodeller for elever som ikke snakker norsk hjemme, er også en viktig forklaring på elevers skoleprestasjoner.

En del ungdom med innvandrerbakgrunn er blant de som presterer best i norsk skole, og er også blant de som gjør det best innen høyere utdanning. De utmerker seg ved god arbeidsdisiplin. Flertallet av de høyt presterende elevene med innvandrerbakgrunn har foreldre med høyere utdanning. Men det er samtidig slik at en større andel av de høyt presterende elevene med innvandrerbakgrunn ikke har foreldre med middelklassebakgrunn, ifølge rådende skoleforskning.

Ny pedagogikk
Bør norsk skole tenke annerledes for å kunne heve skoleprestasjonene til elever uten middelklassebakgrunn i klasserom med få språklige rollemodeller blant medelevene? Er flerkulturelle klasserom i svenske storbyer et sted å hente undervisningsmodeller fra?

I Stockholm er det skoler der ingen av elevene er svensk-ættete. Til tross for at alle elevene har innvandrerbakgrunn, har Knutbyskolen i Rinkeby resultater på nasjonale prøver på nivå med skoler med flere svensk-ættete. Knutbyskolen har perfeksjonert undervisningsmetoden genrepedagogikk som pedagogisk plattform, for alle lærerne på skolen.

Genrepedagogikk har som målsetning å gi de elevene som ikke evner å herme intuitivt, evnen til å herme. Undervisningsmetoden handler om struktur, systematikk, samarbeid, samhandling og at alle lærere er samstemte i å følge en modell skolen kurser lærerne i. Genrepedagogikk gjør systematisk bruk av den kunnskapen som allerede finnes om integrering og læring.

Lærer å herme
Middelklassebarn med bøker i bokhylla hjemme blir språklig stimulert i genremønstre, også i tiden utenfor skoletiden. Middelklassebarn evner derfor å herme intuitivt etter lærerens kulturdannende språkbruk. Siden ingen elever ved Knutbyskolen blir språklig stimulert av svensk utenom skoletiden, kombinerer all undervisning språklig stimulering og læring i et gjennomtenkt samspill. Mest og best mulig språklig stimulering skal oppnås i tiden elevene er på skolen.

Genrepedagogikk gir struktur, systematikk og sykluser for skriveundervisning som er gjenkjennbare for elevene. Elevene hermer etter mønstertekster. Også de elevene som ikke har foreldre med middelklassebakgrunn av svensk-etnisk eller utenlandsk opprinnelse blir med denne undervisningsmetoden i stand til å se og gjenskape genremønstre for tekster.

Høyt nivå
Etter få år på skolen evner barneskoleelevene på Knutbyskolen å anvende et arbeidsspråk for bedømmelsen av hverandres tekster. Flere som, i likhet med meg selv, har observert klasser i barneskolen i Rinkeby har vært like forbløffet over å se 4.-klassinger med bare innvandrerelever komme med innspill til hverandres tekster ved å gjøre bruk av et arbeidsspråk for å bedømme bruk av virkemidler i tekst. Arbeidsspråket til fjerdeklassingene for bearbeiding av tekster var mer avansert enn mange av mine medstudenter på norsk grunnfag i høyskolen der jeg studerte nordisk. En skoleforsker fra denne høyskolen, som også hadde observert klasser på Knutbyskolen, gjorde de samme forbløffende observasjoner som meg.

Min og mine kollegers erfaring er at norsk skole ikke utmerker seg ved effektivitet i læringsutbytte blant elever med kort botid i landet. Under mitt opphold i Stockholm i oktober 2014 observerte jeg en barne- og ungdomsskole i Vällingby i Stockholm, der deler av lærerstaben praktiserte genrepedagogikk. Jeg så en lærer praktisere genrepedagogikk i spesialundervisning tilpasset innvandrerelever med kort botid i Sverige. Elevene ble undervist i samme klasserom selv om de var i forskjellige aldre og på ulike klassetrinn.

Godt utbytte
Elevene som fikk spesialundervisning, ble gitt grunnleggende språklig støtteundervisning etter genrepedagogisk metode med slående læringsutbytte. Undervisningsmodeller som legger større vekt på struktur i klasserommet og systematisk språkstimulering vil være til fordel også for andre elever med behov for tilpasset opplæring.

Alle skoler i innvandrertette bydeler i Stockholm er ikke som barneskolen i Rinkeby eller barne- og ungdomskolen i Vällingby. Kanskje bør likevel skolefolk i Oslo som vil ha en flerkulturell skole med bedre resultater også for minoritetselever uten middelklassebakgrunn se til Stockholm? Er de to skolene og genrepedagogikk noe å lære av og herme etter for Oslo-skolen?