Homofile og lesbiske har det ofte vanskelig på asylmottak. Men alt for få kjenner sine rettigheter og vet hva de skal gjøre når de blir utsatt for overgrep og trakassering, mener innsenderen.
Foto: Casey Muir-Taylor

Uholdbart for skeive på asylmottakene

Lesbiske og homofile asylsøkere lever med vold, trusler og trakassering på asylmottakene. For lite gjøres for å informere om rettigheter og legge til rette for at flere melder fra om overgrep, skriver stipendiat Deniz Akin. 

Utrop nr. 14/2015 (01.04.2015)

På oppdrag fra UDI gjennomførte Proba samfunnsanalyse og Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) en undersøkelse om trusler og voldsepisoder på asylmottak i Norge i 2014. Rapporten deres ble publisert på UDIs nettsider i begynnelsen av 2015. Rapporten hadde en bred definisjon av vold, som inkluderte fysisk vold, verbal vold, non-verbal vold, sosial vold og hærverk. Det ble samlet inn data fra et stort utvalg kilder, slik som mottaksledere,  ansatte og beboere.

Ifølge rapporten forekommer det sjelden voldsepisoder som kan betegnes som alvorlige på asylmottakene. Ledere og ansatte oppfatter at det meste av volden skjer fordi en beboer provoserer en annen. Den psykologiske virkningen av å være asylsøker og ha ventet lenge på å få saken sin behandlet er frustrasjon, noe som kan utløse vold, ifølge rapporten.

Ingen data om skeive
Overraskende nok mangler rapporten data om vold og trusler som rammer skeive asylsøkere (homofile og lesbiske mm, overs. anm.) på grunn av deres legning , som oppfattes å gå på tvers av tradisjonelle normer. Det er viktig å presisere at heterofile asylsøkere også kan rammes fordi de "oppfattes" som skeive eller ikke-normative. 

Seksuelle minoriteters sårbarhet i asylmottak har blitt kjent i offentligheten gjennom det overbevisende arbeidet til organisasjoner som Skeiv Verden og LLH. Igjen og igjen har disse organisasjonene påpekt at skeive asylsøkere tvinges til å leve "i skapet" mens de oppholder seg i mottak, og mange av dem finner seg privat losji for å unngå å måtte oppholde seg i mottaket. For eksempel dekket NRK sudanske "A's" grufulle opplevelser i mottak

Det var også stor oppstandelse da palestinske "X" nesten ble knivstukket på grunn av sin seksuelle legning. Historiens hans ble dekket av aviser og tv. Men, tro det eller ei, i dag er det ikke lenger noen informasjon tilgjengelig om "X". På oppfordring fra "X" ble alle nye henvisninger til hans sak fjernet fordi han var redd for at identiteten hans skulle bli avslørt, han mottok nemlig trusler og ble utsatt for utpressing.  

Trenger mer kunnskap
For å vende tilbake til undersøkelsen til Proba og KRUS: Vi bør tenke gjennom grunnen til at trakassering av skeive asylsøkere sjelden meldes fra om. Det kan være flere grunner til dette. Mange asylsøkere som ikke har tilgang til støttende organisasjoner som Skeiv Verden, kjenner ikke alltid sine rettigheter. Det å kreve sin rett og melde fra om overgrep som følge av seksuell legning henger først og fremst sammen med kunnskap. Det er grunnen til at det er veldig viktig for hver enkelt beboer å bli gjort kjent med rettighetene seksuelle minoriteter har i Norge. En annen grunn er dessverre at man ikke alltid blir tatt på alvor av ledelsen når man melder fra om en trussel.

En irakisk kvinne fortalte at hun ble truet av en mann som hevdet at han kjente familien hennes i Irak og ville avsløre identiteten hennes for dem. Da hun fortalte dette til ledelsen for mottaket, ble hun rådet til å "være forsiktig og holde en lav profil".  Hvis man ikke setter inn nøye gjennomtenkte tiltak når det meldes fra om en trussel, kan situasjonen forverre seg gitt at gjerningsperson føler seg tryggere på at han kan gjøre som han vil. Til sist kan det nevnes at skeive asylsøkere ikke ønsker at deres seksuelle legning blir gjort allment kjent i mottakene. Det å melde fra om overgrep blir ofte sett på som en bekreftelse av at man har en skeiv identitet, noe som ville skape flere vanskeligheter og problemer for asylsøkeren i det lange løp.

Trakasserte somalier
Til slutt, for å legge til et illustrerende eksempel på de problematiske omstendighetene skeive asylsøkere lever under i asylmottak, vil jeg trekke fram en annen historie. Det er historien til en somalisk jente, som åpent identifiserer seg som lesbisk. Hun bor på Namsos asylmottak. Hennes erfaring med vold handler mest om psykiske angrep, og er noe som også må tas tak i. Som åpent lesbisk er hun utsatt for verbal trakassering, sarkastiske kommentarer og at andre beboere aktivt holder henne utenfor diverse sosiale samlinger. Slik sett kan man beskrive det hun er utsatt for som mobbing.  Hun pådro seg alvorlige psykologiske problemer og måtte søke om psykolog-hjelp.

Kort sagt, alle de mangfoldige erfaringene med trusler og vold som skeive asylsøkere utsettes for, samt deres fravær i undersøkelser og rapporter, forteller oss at det er mange tiltak som fremdeles må gjennomføres for å sørge for full sikkerhet på asylmottakene. Slike tiltak ville for det første være opplæring av de ansatte på asylmottakene. For det andre må god informasjon og kunnskap om hvilke rettigheter seksuelle minoriteter har i Norge  gjøres tilgjengelig for alle asylsøkere, som da ville føle seg trygge på at man kan melde fra om overgrep uten frykt.