En del familier som har blitt sendt tilbake til hjemlandet, kan nå søke om opphold i Norge. Men det er mange hindringer på veien før de er tilbake i landet. Illustrasjonsfoto
Foto: David Elmore/Creative Commons
Analyse

Urovekkende asylavtale

Den nye asylavtalen gjør at rundt 60 lengeværende asylbarn får sakene sine vurdert på nytt. Men avtalen også vil kunne få negativ betydning for svært mange flyktninger. Også barn og barnefamilier.

Utrop nr. 16/2015 (16.04.2015)

Regjeringen ble nylig enig med støttepartiene Venstre og KrF om en asylavtale. De lengeværende asylbarna som omfattes av avtalen er barn og deres familier som har blitt tvangsutsendt fra Norge i perioden fra 1. juli 2014 til 18. mars 2015. De har oppholdt seg i landet uten oppholdstillatelse etter å ha fått avslag på sine søknader om beskyttelse. I den perioden de har oppholdt seg her, har de fått en tilknytning til Norge som gjør det urimelig å sende dem tilbake til foreldrenes hjemland. Det er kun barn som har oppholdt seg i Norge i mer enn fire år som vil få sakene sine vurdert på nytt etter det nye regelverket.

Naila Parveen er saksbehandler i JURK
Foto: Privat
Dette regelverket legger større vekt på barns tilknytning til landet i avveiningen mot innvandringsregulerende hensyn. Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) mener det er positivt at utlendingsloven har blitt endret slik at det legges større vekt på barnets beste og barnets tilknytning til Norge. Videre er det svært positivt at disse lengeværende asylbarna får en ny vurdering av sakene sine.

Prosessen for disse utvalgte lengeværende asylbarna er ikke enkel. De må først sende en omgjøringsbegjæring fra utlandet før Utlendingsnemnda (UNE) vil vurdere saken deres på nytt. Ettersom disse barna og deres familier er "spredd for alle vinder", kan det bli vanskelig å nå frem med informasjonen om at de har mulighet til å få saken sin vurdert på nytt. Shaimaa (11), som lever under forferdelige forhold i Jemen, vil nå få håp om å returnere til Norge, et håp som kanskje vil knuses noen måneder etter omgjøringsbegjæringen sendes. Dette er fordi disse lengeværende barna ikke er sikret oppholdstillatelse etter å ha sendt begjæringen. Det vil fortsatt foretas en helhetsvurdering av UNE hvor barnets tilknytning til Norge vil veies opp mot innvandringsregulerende hensyn. Dersom foreldrene til et av disse barna har motarbeidet avklaring av egen identitet, vil dette anses som et tungtveiende innvandringsregulerende hensyn. Dette kan føre til at barn med sterk tilknytning til Norge i form av språk, venner og skolegang må bære konsekvensene av foreldrenes handlinger.

Ekstra midler
I dag er det slik at ved søknad om fornyelse av en oppholdstillatelse for flyktninger, eller søknad om permanent tillatelse, skal tillatelsen som hovedregel innvilges.

Avtalen gir utlendingsmyndighetene ekstra midler til å foreta en ny vurdering av beskyttelsesbehovet for å tilbakekalle flest mulig tillatelser. Dette kan vurderes av utlendingsmyndighetene på egen hånd, men vil i praksis vurderes ved søknad om fornyelse av oppholdstillatelse og søknad om permanent oppholdstillatelse. Tilbakekall vil særlig vurderes i saker der grunnlaget for opphold kan ha falt bort som følge av politiske, sosiale eller humanitære forbedringer i hjemlandet. JURK mener det er unødvendig å bruke mer ressurser på å vurdere tilbakekall av tillatelser. Det eksisterer i dag en regel om at tillatelse kan tilbakekalles dersom grunnen til at man ble anerkjent som flyktning ikke lenger er tilstede. Det kreves typisk varige og fundamentale endringer i hjemlandet, f.eks. regimeendring.

Bestemmelsen om tilbakekall brukes forholdsvis lite av utlendingsmyndighetene fordi det er ressurskrevende og fordi de fleste vil ha rett til opphold i Norge på annet grunnlag etter mange år i Norge. Denne praksisen er i tråd med anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger, som fraråder at flyktninger skal underlegges granskninger som kan skade den trygghetsfølelsen som internasjonal beskyttelse har til hensikt å gi.

Den nye asylavtalen fører derfor til stor bekymring for mennesker som har flyktet fra krig og forfølgelse og fått beskyttelse i Norge. Trusselen om å bli fratatt oppholdstillatelsen fratar flyktninger muligheten til å planlegge en fremtid i Norge og fokusere på integrering.

Endring av frist
Fristen til å søke om familiegjenforening uten inntektskrav endres fra ett år til seks måneder. I dag kan flyktninger få unntak fra inntektskravet det første året etter at de har fått innvilget oppholdstillatelse (asyl). Inntektskravet er på 251.864 kroner i 2015. Grunnene til unntaket for flyktninger det første året er at de ikke har noen mulighet til å leve med familien sin i hjemlandet, og at de ikke vil oppfylle inntektskravet før etter mange år.       

Det er i dag et vilkår at søknaden er fremmet innen ett år. Søknaden anses «fremmet» først når ektefellen eller barna møter opp til avtalt time på en norsk ambassade. Det er personen som ønsker å gjenforenes med en flyktning i Norge som må søke fra utlandet. Dette er en tidkrevende og vanskelig prosess fordi det er vanskelig å få time for å fremme søknad på norske ambassader. Ofte må de reise til naboland fordi det ikke er norsk ambassade i hjemlandet.  I realiteten fratas mange flyktninger muligheten til å søke om familiegjenforening med unntak for inntektskravet dersom fristen settes til seks måneder.

JURK syns det er urovekkende at norske myndigheter forsøker å gjøre det mindre attraktivt å søke beskyttelse her, i en situasjon hvor vi står overfor vår tids verste flyktningkatastrofe. Mens andre land åpner armene for flyktninger, forsøker Norge å lukke dørene.