Med det nye KRLE-faget får kristendommen uforholdsmessig mye plass i undervisningen, mener Human-Etisk Forbund.
Foto: Creative Commons
Debatt

KRLE – en endring uten faglig grunnlag

Human-Etisk Forbund (HEF) ønsker en reelt inkluderende undervisning om religioner, livssyn, etikk og filosofi. Derfor er vi mot endringen av skolefaget religionsfaget RLE til KRLE, som innebærer at halvparten av undervisningen skal handle om kristendom. 

Utrop nr. 24/2015 (11.06.2015)

Lars-Petter Helgestad er rådgiver i livssyn og livssynspolitikk i Human-Etisk Forbund
Foto: HEF
HEF er langt fra alene om å mene at KRLE-faget blir mindre inkluderende og mer gammeldags – ute av stand til å reflektere det samfunnet vi faktisk lever i. Kristne institusjoner som Menighetsfakultetet, Kirkelig Pedagogisk Senter og Kristent Pedagogisk Forum, samt biskopene i Den norske kirke, er mot endring av fagets navn. De mener symbolstyrken i å sette kristendommen inn i fagnavnet ødelegger fagets livssynsnøytrale rolle og kan så tvil om undervisningen er ikke-forkynnende. De kristne institusjonene er derimot for at det innføres en paragraf som sier at ca. 50 prosent av undervisningen skal handle om kristendom.

Dårligere kvalitet
Når kristendom skal ha ca. halvparten av tiden, blir det så liten tid til de andre verdensreligionene, livssyn, etikk og filosofi at det vil bli dårligere kvalitet på den ikke-kristne undervisningen. Dette er uheldig både for inkluderingen i det mangfoldige Norge og for arbeidet mot ekstremisme. Mindre kunnskap om minoritetene er en god oppskrift på flere fordommer og misforståelser og kan gi bedre grobunn for bruk av religiøse merkelapper som skjellsord i skolegårdene. Stortingsflertallet, dvs. KRLE-partiene, mener det stikk motsatte – at mer kristendom i faget vil gi mangfold, forståelse, undring og refleksjon.

Det lyder mest som en øvelse i nytale. Alt av fagkompetanse som har uttalt seg om endringen (kun med Norsk Lektorlag som unntak) er negative til KRLE. Universitetenes fagfolk om både religion og pedagogikk fraråder å innføre KRLE. De peker bl.a. på at dette faget blir det eneste som får en slik tidsregulering, som fratar lærerne muligheten til å tilpasse tidsbruken etter klassenes behov og eget faglige skjønn. Lærernes fagforening Utdanningsforbundet er blant annet derfor en av organisasjonene som er mot KRLE. Det spiller uansett ingen rolle, for regjeringen lytter ikke til fagfolk.

Det er uvanlig at det gjøres endringer i skolesektoren på så tynt faglig grunnlag.
Kunnskapsdepartementet har ikke evaluert dagens RLE-fag, noe blant annet FNs Barnekomité har bedt Norge om å gjøre. Uten en skikkelig evaluering er KrFs påstander om for lite kristendom i dagens RLE-fag ikke annet enn anekdoter.

Følger med
Human-Etisk Forbund arbeider for å utvikle religions- og livssynsfaget til en mer inkluderende variant. Vi kommer til å følge nøye med når KRLE-faget blir tatt i bruk fra skolestart høsten 2015, ved å lytte til lærere, foreldre, elever og fagfolk. Ved neste regjeringsskifte vil vi være en tydelig stemme for å fjerne K-en og den lovfestede andelen kristendom.

HEF ønsker en reelt inkluderende undervisning om religioner, livssyn, etikk og filosofi, som støtter opp under barnas trosfrihet og rett til kunnskap om både historie og samtid. Det at kristendommen har preget Norge, på godt og vondt, bør absolutt være tema for undervisningen, ikke bare i RLE, men også i samfunnsfag, norsk, kunst og håndverk og musikk.

Ideologi foran forskning
Allerede i dag utgjør kristendom størstedelen av RLE-faget. Vi er motstandere av å øke denne andelen til "om lag halvparten". Dessuten bør vi huske at dommen i Den europeiske menneskerettsdomstolen understreket, da det tidligere KRL-faget ble dømt i 2008, at obligatorisk religionsundervisning på offentlige skoler må være «objektiv, kritisk og pluralistisk» (min utheving).

Endringene som Stortinget vedtar i dag, torsdag 11. juni, er ikke forskningsbaserte, men ideologisk og religiøst forankret.