Foto: Fanney Antonsdottir

Arbeiderparti i endring

Med Syria-avtalen beviser Jonas Gahr Støre hvordan hans lederskap fører til endrede holdninger blant arbeiderpartipolitikere, politikere i andre partier, mediene og til slutt befolkningen generelt. 

Utrop nr. 26/2015 (25.06.2015)

Flyktningkabalen er i boks. Norge skal ta imot 8000 kvoteflyktninger de tre neste årene. 2000 av disse skal komme i 2015, mens 3000 til skal komme 2016 og 2017. Norge har før denne avtalen tatt imot flyktninger fra Syria. Over tre år ville Norge altså ha tatt imot 4500 flyktninger uansett. Så egentlig er det snakk om å ta imot 3500 nye flyktninger. Det blir da 500 i 2015, og 1500 i 2016 og 2017.

Støre var drivkraften
Ideen om å ta imot 10.000 flyktninger ble fremsatt i en kronikk VG, skrevet av fremtredende bistandsorganisasjoner. «Vi savner politisk lederskap og humanitært engasjement i tråd med krisens ekstraordinære brutalitet og omfang», skrev de. «Åtte av de største norske hjelpeorganisasjonene inviterer derfor i dag norske politikere, kommuner, organisasjoner og ildsjeler til nasjonal dugnad for syriske flyktninger,» het det videre. Den nye partilederen i Ap Jonas Gahr Støre spilte nøkkelrollen og ble drivkraften bak avtalen.

Med denne avtalen trer Støre inn i rollen som en human og balansert partileder, i motsetning til tidligere partileder Jens Stoltenberg, som kjørte en tydelig stram linje på dette feltet. Stoltenberg regnes for å tilhøre høyrefløyen i Arbeiderpartiet, og med støtte fra innvandringsskeptiske politikere som Libe Rieber-Mohn, Arild Grande, m fl ble det ført en restriktiv innvandringspolitikk i hele åtte år.

Spiral av positive endringer
Et annet aspekt Støre beviser med Syria-avtalen, er hvordan hans lederskap fører til endrede holdninger blant arbeiderpartipolitikere, politikere i andre partier og mediene. Støres forsalg om 10.000 flyktninger ble latterliggjort i starten, også mediene spilte en kritisk rolle der de la seg på linjen om å støtte flyktningene i nærområdene. Etter hvert endret dette seg, og KrF og Venstre kom på banen med støtte. Og litt etter litt endret opinionen seg, og Frp ble stående alene.

Stoltenberg & Co var knallharde mot asylbarna. Det som den rødgrønne regjeringen myket opp, gjaldt få barn, og dette til tross for at SV satt i regjering. Så kommer Støre, og vips, så skal det komme dobbelt så mange flyktninger som det som var utgangspunktet.

Debatt medfører ansvar
Denne saken viser også hvor mye innflytelse politiske ledere har, ikke bare når de kjører gjennom sin politikk på hjertesaker, men også på hvordan holdninger kan endres. En slik positiv retorikk overfor flyktninger fører igjen til positive holdninger i befolkningen. I en fersk måling som InFact har gjort for VG svarer 53,2 prosent av folket at de er enige i avtalen som ble inngått. Av disse er det også mange som ønsker flere flyktninger. Ap har flertall for avtalen blant sine velgere. Hele 71,1 prosent av Ap-velgerne støtter Støres løsning!

At ledende politikere påvirker staben, resten av ledelsen, embetsverket, hele regjeringsapparatet, mediene, og derigjennom befolkningen, er ikke utenkelig. Stoltenberg satte dype spor gjennom åtte år i regjeringen. En så tydelig transformasjon av hans parti, og hvordan dette påvirker konsensusen er spennende å følge med på. Samtidig viser denne prosessen at politikere og politiske partier har et ansvar. Ikke bare i hvilke holdninger de står for, men også hvordan de fører debatten i mediene.