Slutten på åpne grenser i Europa?

Flyktninger har ankommet en togstasjon i Wien etter en flere uker lang og strabasiøs reise, fra enten Syria eller andre konfliktområder. Ved ankomst Tyskland må de gå igjennom en grensekontroll. En grensekontroll som man har gjeninnført for første gang siden Schengen-avtalen om fri ferdsel innen EU ble vedtatt i 1995.
Foto: Josh Zakary
Tyskland har innført delvis innført grensekontroll som svar på flyktningkrisen. Er det begynnelsen på slutten for åpne grenser innad i EU vi er vitne til?

Schengen i Luxembourg, ved den fransk-tyske grensen. En liten landsby, hvor de daværende EF-statene signerte en traktat en junidag i 1990. Avtalen, som skulle tre i kraft fem år etter, har i snart tjue år sørget for en felles yttergrense, og fri flyt av varer og tjenester innad i det som nå er Den europeiske union (EU), pluss en del andre land som er tilknyttet avtalen (herunder Norge).

Europa 2015: Tjuefem år etter at Schengen-avtalen ble signert, står EU overfor oppgaven med å håndtere virkningene av en av tidenes verste humanitære katastrofer. Titusener av syriske krigsflyktninger, i tillegg til flere andre som flykter nød og krig andre steder i verden, har entret kontinentet med tog, buss, båt og noen til fots. 

Et av de første Schengen-landene mange kommer til, er Ungarn. Det er et historisk paradoks. Ungarn er landet folk flyktet fra i 1956, mange av dem gikk til fots til Østerrike og deretter videre til andre vestlige land som følge av den sovjetiske invasjonen. I 1989 var Ungarn det første landet i østblokken til å rive ned sitt gjerde, og starte en prosess som førte til kommunismens fall i hele Øst-Europa. Nå er tonen annerledes. Ungarn anno 2015 har ikke bare gjeninnført hardhendte grensekontroller og bygd nye gjerder ved grensen til Serbia, men også skilt seg ut med en særdeles dårlig behandling av flyktningene. Flere av de flyktende syrerne har sammelignet ungarsk politi med deres syriske kolleger, noe som i seg selv er skremmende nok.

Følger i ungarske fotspor
Strømmen av mennesker har vært så omfattende at land med en mer “humanitær profil” enn Viktor Orbans Ungarn, også har begynt å sette foten ned, i form av midlertidige grensekontroller. For ikke lenge siden innførte både Tyskland og Tsjekkia kontroller på hver sine grenser til Østerrike. Mest sannsynlig vil Østerrike gjøre det samme.

Flyktningkrisen har til de grader også testet den europeiske samarbeidsviljen. Land som Ungarn, men også Slovakia, har inntil nylig nektet å akseptere kvotesystemet som Brussel vil presse gjennom. Slovakiske myndigheter har sogar påpekt at de kun vil ha kristne syriske flyktninger.

Vil til vest og nord
Måten flere av landene på Balkan har behandlet flyktningene på, samt økonomien i landene, gjør at flyktende syrere, eritreere og afghanere foretrekker de nord- og vesteuropeiske landene. Det handler ikke bare om velferdsstat, men også muligheten til å stå samlet som dispora. For det er ikke tilfeldig at f eks de fleste syrere nekter å la seg bli registert i Hellas og Ungarn (som de skal ifølge Dublin- forordningen), men heller søker seg til Tyskland og Sverige, hvor det finnes store syriske miljøer som kan gjøre overgangen fra flukt til mer permanent bosetting langt lettere.

Nytt presedens
Flyktningstrømmen er et symptom på at den største humanitære katastrofen siden annen verdenskrig nå utspiller seg i Midtøsten og andre steder.

Statistikker fra International Organization of Migration (IOM) viser at 315.458 mennesker hadde ankommet Hellas, Italia, Spania og Malta over Middelhavet per 26. august  i år. 203.375 hadde nådd Hellas, 109.823 Italia, 2.166 Spania og 94 Malta. Rundt 2.500 mennesker har omkommet på den farefulle ferden. Langt de fleste som har omkommet, kom via den sentrale ruten over Middelhavet til Italia. Tallenes tale er helt klar: man står overfor en helt ny type utfordringer som muligvis ikke kan håndteres av hverken et (svakt håndhevet) EU-regelverk eller Flyktningkonvensjonen fra 1951.

For selv om det kanskje kan virke overdrevet å snakke om Schengens endelikt, så setter den nåværende prekære situasjon avtalen under et sterkt press.

Forskerne selv har ulike synspunkter når det gjelder å finne løsninger. Leder for Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Ulf Sverdrup, sier førsteprioriteten er å løse den umiddelbare humanitære krisen blant de mange tusen flyktningene på vei nordover. Han snakker også om å bedre grensekontrollen inn i Europa, bedre integreringspolitikken, samt øke innsatsen for å fred i Syria. Louise Seeberg ved Forskningsinstituttet NOVA vil på sin side suspendere Dublin-avtalen. Ifølge henne må det skapes et nytt kvotesystem basert på økonomi, arbeidsmarked og hvor flyktningene har langt større medbestemmelsesrett.

Uansett, det vil bli avgjørende for EU å finne kompromissløsninger. Særlig når grunnen til at Tyskland har innført delvis grensekontroll er jo at de andre EU- og EØS-partnere har ikke funnet en tilfredsstillende utvei. 

Link til illustrasjonsbildet.

Opprinnelig publisert på Utrop i september 2015, i et tidspunkt før flere EU-land, samt Sverige og Norge innførte grensekontroll.