I Grunnloven heter det: "Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser."
Foto: Garry Knight

Ytringsfrihetens grenser

Oppslutningen om ytringsfriheten er stor i Norge, men et ikke helt ubetydelig mindretall går inn for å straffe redaktører som publiserer nedsettende ytringer om ulike minoriteter. Den nye forskningsrapporten "Ytringsfrihetens grenser" er interessant lesning, mener redaktør i Utrop. 

Utrop nr. 6/2016 (02.02.2016)

Ytringsfrihet har blitt et omstridt begrep i Norge. Utrop var til stede i lokalene til Fritt Ord 26. januar da forskere fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) presenterte rapporten "Ytringsfrihetens grenser", som er en del av det pågående forskningprosjektet "Status for ytringsfriheten i Norge".

Rapporten er meget interessant lesning. For eksempel viser den at en persons religiøsitet har mye å si for hvordan man vurderer publiseringen av karikaturer som kritiserer eller latterliggjør religion og religiøse figurer. Rapporten tar også opp spørsmålet om grenseoppgangen mellom det folk mener er "akseptable" ytringer (som det het i forskningprosjektets forrige rapport) og hva som bør være tillatt i juridisk forstand (se side 10 i den nyeste rapporten for en diskusjon om dette).

Rapporten fra ISF viser at få vil straffe dem som krenker eller ytrer seg nedsettende om minoriteter. Et ikke helt ubetydelig mindretall av befolkningen mener likevel at redaktører bør kunne straffes med bot dersom de publiserer krenkende eller nedsettende ytringer om om religioner (9,6 prosent), innvandrere (12 prosent) og muslimer (10,6 prosent). Andelen som vil har kort eller lang fengselsstraff er liten, henholdsvis 2,2 prosent, 3,4 prosent og 1,7 prosent.

Spørsmålet om straff er viktig. Den forrige rapporten fra prosjektet "Status for ytringsfrihet i Norge" fikk kritikk fordi man bare hadde stilt spørsmålet om hva som er "akseptabelt" å fremsette av ytringer på ulike arenaer. Kritikerne påpekte at dette kan tolkes som hva man mener er vanlig folkeskikk, men lite om hvor folk mener de juridiske grensene bør gå.

Klikk for større versjon
Foto: Faksimile fra rapporten
Utrop mener det er oppløftende at støtten til ytringsfriheten er såpass sterk i Norge. Samtidig er det fremdeles et betydelig mindretall som mener for eksempel at kritikk av religion aldri bør fremsettes i offentligheten. 17 prosent sier at de er helt eller delvis uenig i at ytringer som kritiserer religion bør være tillatt, mens tallet er så høyt som 53 prosent når det gjelder ytringer som håner religion. Dette vitner om at religion fremdeles er et sensitivt tema for mange i Norge (minoriteter er ikke intervjuet spesielt i denne undersøkelsen, slik de ble i forrige runde).

Noe av problemet i denne debatten er at forståelsen av hva som er saklig kritikk, hva som er hets eller hatefulle ytringer og hva som ligger et sted i mellom, er svært ulik hos ulike grupper. I denne nyeste rapporten har forskerne ikke spurt direkte om hatprat eller hatefulle ytringer når det gjelder religion, men istedet brukt begrepene "hån", "nedsettende", "krenkende" og "kritikk". Alle disse fire begrepene omtaler ytringer som i utgangspunktet er lovlige, selv om hån ifølge forskerne selv kan oppfattes å ligge i gråsonen mot hatefulle ytringer, som er straffbare ifølge norsk lov.

For Utrop som avis er det viktig å fremheve retten og muligheten til å sette kritisk søkelys på alle sider ved samfunnet. Dette skal selvsagt skje på en etterrettelig og saklig måte, men det viktigste er at kritikk kan fremsettes fritt, også kritikk som måtte oppleves som støtende. Dette er nødvendig for at den offentlige samtalen skal kunne fylle sin opplysende, demokratiske funksjon.