Frykten er velbegrunnet, for den har også jeg kjent på kroppen da jeg sto fram som skeiv og muslim med pakistansk bakgrunn, skriver Omar Akhtar om Noman Mubashirs åpenhet om sin legning.

Norskpakistanere og muslimer er også homofile

En del av reaksjonene jeg har kommet over er så grove at de neppe egner seg på trykk, skriver Omar Akhtar i dette innlegget.

Utrop nr. 35/2016 (15.09.2016)

I forrige uke sto Noman Mubashir fram som homofil. Han fortalte hvordan frykten for reaksjoner fra det norsk-pakistanske miljøet har vært avgjørende for at det tok så lang tid før han kunne være åpen om sin legning. Frykten er velbegrunnet, for den har også jeg kjent på kroppen da jeg sto fram som skeiv og muslim med pakistansk bakgrunn. Ikke overraskende var reaksjonene sterke, men de avslører en dypt bekymrende trend: det er nesten utelukkende etniske nordmenn som støtter skeive muslimers rett til å elske den de vil.

De første pakistanerne kom til Norge på slutten av 1960-tallet. 50 år seinere virker det som om en betydelig andel har holdninger som hører hjemme i dette tiåret. Jeg tillater meg selv å dele et par av reaksjonene jeg har støtt på i diverse Facebook-grupper: «Gjør dua (be for ham) eller gratuler ham, begge deler funker. Det er en stor synd å praktisere homofili i islam (…)» og «Jeg viser avstand fra å praktisere homofili.» En del av reaksjonene jeg har kommet over er så grove at de neppe egner seg på trykk.

Som skeiv med pakistansk bakgrunn legger man fort merke til at folk flest bare er store i kjeften, det er ingen som egentlig tør å prate med deg personlig om legning og religion. I stedet debatteres det på Facebook og rundt middagsbordene om hvordan skeive fører skam over familiens ære, og ikke lenge etter forsøker man å strippe folk for deres identitet. Jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg har lest kommentarer om at folk ikke kan være skeive og muslimer samtidig, eventuelt hvordan skeive på ingen måter kan være gode forbilder og representanter for det norsk-pakistanske miljøet.

Det er sannelig på tide med en solid fact check: for det første er ingen av de store verdensreligionene klart imot eller for homofili, selv om det finnes ulike tolkninger. Det er blitt bevist gang på gang at legning er medfødt og at homofili er naturlig. For det andre er det ikke slik at man som norskpakistaner er skjermet fra å bli homofil, homofile mennesker finnes i alle verdens land. Bare det faktum at Pakistan topper statistikken for antall søk på Internett av typen «gay sex» bekrefter dette.

Ikke bare trenger vi en solid fact check, det er også på tide med en skittentøyvask innad i det norsk-pakistanske miljøet. Tradisjon og kultur går i arv. Når folk som har vokst opp her i Norge og har gått ut av skolen med svært gode karakter og deretter siktet mot et yrke med høy status fortsatt beholder troen på at homofile er syke mennesker som synder og trenger frelse, er det et alvorlig tegn på at vi ikke har greid å integrere oss. I Norge anno 2016 er det greit at mennesker av samme kjønn forelsker seg og gifter seg, holdningene fra landsbygda i Punjab hører ikke hjemme her.

Til slutt, en liten påminnelse: Kjære norskpakistanere, glem aldri at Pakistan var et land stiftet på frykten for at muslimer skulle bli diskriminert og utsatt for folkemord. Å diskriminere og trakassere skeive mennesker er en hån mot frihetskampen våre besteforeldre og oldeforeldre kjempet.

Publisert i Dagbladet 9. september 2016