Uavhengig av hvorfor hun går med hijab, er det uheldig og uakseptabelt at hun utsettes for mistenkeliggjøring, forskjellsbehandling og stigmatisering, skriver Gülay Kutal som er bystyremedlem og medlem av landsstyret i SV.
Foto: Kari Bye

Likestilt med hijab?

Går an å føre et likestilt liv med hijab? 

Utrop nr. 42/2016 (01.11.2016)

Når spørsmålet er om det går an å føre et likestilt liv med hijab, så tenker jeg at det ikke kan være meg som kan uttale seg om det – siden jeg ikke går med hijab selv. Men utfra det jeg ser i samfunnet og utfra mine dialoger med kvinner som går med hijab, så blir svaret mitt både nei og ja.

På den ene siden, nei, jeg tror ikke en kvinne med hijab får leve et likestilt liv i Norge. Det er flere eksempler og statistikk som tyder på det. Vi så nylig at en kvinne med hijab kan nektes av en frisør. Vi vet at kvinner med hijab ofte dobbel- eller trippeldiskrimineres i arbeidsmarkedet – først på grunn av deres etnisitet, så kjønn og så deres hijab. Mange av dem forteller at de må tåle mistenksomme blikk fra majoritetssamfunnet, da kan vi ikke si at de er likestilte.

Rett til å gå med hijab
De fleste kvinner med hijab, bruker hijab utfra en religiøs overbevisning eller en religiøs og/eller kulturell tradisjon. Noen vil kanskje legge til kvinner som moralsk tvinges til å gå med hijab, i denne gruppen. Disse kvinner ønsker som regel ikke å markere seg eller sin religiøse tilhørighet. Det er bare «naturlig» for dem å bruke hijab. Fleste av dem er tolerante overfor og respekterer sine medsøstre som ikke bruker hijab. Disse kvinner kan ofte være sårbare og bør støttes, gjerne av andre kvinner, i forhold til deres rett til å gå med hijab. De bør styrkes både for å kunne håndtere ulikbehandlingen og for å eventuelt frigjøre seg fra hijaben dersom de går med den på grunn av opplevd påbud eller tvang.

Samtidig, for noen kvinner kan hijab være en slags frivillig valgt stigma – en måte som de selv ønsker å skille seg ut fra samfunnet på. Dette kan ofte gjelde unge kvinner. Et slags symbol på stolthet ved sin religion, sin opprinnelse og ja, sin identitet. Selv om de også opplever forskjellsbehandling, vil disse kvinner ha bedre forutsetninger for å takle diskriminering og ulikestilling, tenker jeg, siden dette er et bevisst valg fra dem og en måte å markere sin forskjellige identitet på – ja, som sagt, en slags frivillig selvstigmatisering.

Trussel styrkes identitet
Om det er lurt eller ikke å gi utrykk for sin identitet ved å synlig skille seg ut fra majoriteten, kan diskuteres. Uansett er dette et valg man selv tar. Som Amin Maouluf påpeker i sin bok ”Identitet som dreper”, når vi opplever at en del av vår identitet trues, velger vi å fremheve den delen av identiteten vår. Føle at sin identitet er truet, dernest fremheving av sin forskjellighet, snu et symbol fra å være negativt til å være positivt, kan altså også ligge til grunn for hijabbruken til noen kvinner.

På den andre siden, ja, man kan si at det går an å føre et likestilt liv med hijab, fordi noen kvinner selv mener at de lever et mer likestilt liv med hijab enn ellers. For en del kvinner, er det å gå med hijab, nettopp oppskriften på likestilling. De mener at det er på den måten de vil fremtre som likestilte, kjønnsnøytrale individer i det sosiale livet og i arbeidslivet. Det er på den måten de vil unngå å bli sett på som et seksuelt objekt. Så, ja, på den måten vil de med hijab oppleve selv å være mer likestilte med menn.

Man kan godt mene at hijab er et symbol på undertrykking, et frivillig brukt stigma, et religiøst påbud eller beste virkemiddel for likestilling mellom kvinner og menn. En voksen kvinne har uansett rett til å velge sine klær og sin kleskode. Uavhengig av hvorfor hun går med hijab, er det uheldig og uakseptabelt at hun utsettes for mistenkeliggjøring, forskjellsbehandling og stigmatisering.