Fra det tradisjonelle til det moderne hjemmet

I Konya i Tyrkia finnes et imponerende mausoleum til ære for sufi-poeten Rumi, som fremdeles er en av de mest folkekjære i deler av Midtøsten nesten 800 år etter sin død
Foto: Wikimedia Commons
Rumifestivalen går av stabelen for niende gang, og samler igjen ulike kunstarter fra forskjellige kulturer.

“Jeg er ikke fra øst, ikke fra nord, jeg er litt av alt og alt er litt av meg.” Det var et av de titusener av dikt den verdenskjente poeten Maulana Jalal-al-din Rumi (1207-1273) skrev på tolvhundretallet. Åtte hundre år senere er poesien hans mer populær enn noensinne, også her i Norge.

Siden 2007 har Rumifestivalen, Oslo International Rumi Festival, blitt feiret i Oslo, og i år finner festivalen sted fra 3. til 5. februar på Victoria Nasjonal Jazzscene. Det er møtepunktet mellom tradisjon og samtid, øst og nord og ulike kunstarter. Festivalen gjenspeiler slik Rumis tanker om likhet og forbindelser mellom forskjellige kulturer, religiøse tradisjoner og folkeslag.

Hjemmet som tema
Flere artister fra ulike kulturer, religioner, tradisjoner og nasjonaliteter samles hvert år for å underholde publikum med sine unike kunstarter. I år er temaet hjemmet, som er et rom som gir komfort, varme og trygghet. Gjestene skal ta publikum med på en reise gjennom ørkenen til en leilighet. Slik skal de dele sitt konsept av hjemmet. I Rumifestivalen skal de gjøre det tradisjonelle hjemmet og det moderne hjemmet, som er to ulike verdener, til ett.

Verdenspoeten Rumi var dikter, jurist, mystiker og teolog. Hans poesi bærer preg av enhet og fellesskap med en kjærlig Gud, som han lengter etter. Rumi så på de ulike religionene som uttrykk for den samme sannheten. I dagens verden der mennesker er splittet av ulike religioner, kulturer og nasjonaliteter, er hans lære om enhet viktigere enn noensinne. Rumifestivalen feirer det vi har felles og det som binder oss sammen.

Bortenfor rett og galt
Rumis poesi er oversatt til flere språk og treffer hjertene til folk fra ulike land, religioner og kulturer. Hans poesi er universell og gir budskap om brorskap på tvers av kulturer. Selv om han levde på tolvhundretallet, har hans poesi vært tidløs. Selv i dag blir hans poetiske verker lest og likt over hele verden. Hans lære handler om at kjærligheten er den viktigste kraften i universet, og han blir derfor kalt for kjærlighetens dikter. Rumis budskap lever den dag i dag i håp om at kanskje vi kan legge vekk våre fordommer og møtes som likeverdige mennesker. “Langt bortenfor det som er rett og galt, ligger det en slette. Jeg møter deg der.”