Foto: Faksimile
- Feil om Tyrkia i Aftenposten - 08.11.2017
Aftenpostens Midtøsten-korrespondent Tor Arne Andreassen har nylig skrevet en artikkel om Tyrkia med tittelen “Tyrkias blodige borgerkrig: Over 1000 soldater drept“. Publikasjonsdatoen var 2.november 2017.
Artikkelen prøver å belyse ulike sider knyttet opp mot terroren fra PKK, men stemmer alle påstandene i artikkelen? Hva med ordbruken?
Korrespondenten har valgt å bruke sterke ord som “blodig” og “borgerkrig” i overskriften. Det er rimelig å stille spørsmål ved om denne ordbruken faktisk gjengir et riktig bilde av Tyrkia, eller om dette er uansvarlig bruk av journalistiske virkemidler for å tiltrekke flere lesere?
Krig i Tyrkia?
Også i selve artikkelen skriver skribenten stadig om at det pågår en “krig” i Tyrkia, og hevder at Tyrkia har “Europas blodigste krig” og at det pågår “en borgerkrig i landet”.
Hvordan defineres “krig” og “borgerkrig” ifølge Aftenposten og avisens korrespondent? Finnes det studier eller spørreundersøkelser som viser at innbyggerne i landet opplever at det pågår en “krig” i landet? Er definisjonen på krig og terror den samme overalt, eller er det ulike kriterier som gjelder for ulike land? Hva med europeiske land som Frankrike og Storbritannia; er de også i krig/borgerkrig fordi de også har vært rammet av terror flere ganger, eller fordi de har utført flere operasjoner rettet mot IS?
Folkekrav mot…?
“Det fører imidlertid ikke til noe folkekrav om at Tyrkia må få slutt på krigen,” skriver korrespondenten.
Mener korrespondenten at befolkningen i Tyrkia burde ha stilt krav om at landet slutter å bekjempe terrororganisasjoner som PKK og IS? Og forventes det samme “folkekravet” fra andre land? Eller insinueres det at befolkningen i Tyrkia støtter krig?
Kurdiske terrorister?
I ingressen hevdes det at tyrkiske myndigheter snakker om “nøytralisering av kurdiske terrorister”. Hvor er kildegrunnlaget som viser disse uttalelsene? Myndighetene oppgir at “terrorister” eller “PKK-medlemmer” er nøytralisert, men det har ikke vært mulig å finne et eneste utsagn fra den tyrkiske staten hvor det refereres til “kurdiske terrorister” i Tyrkia. Om Aftenpostens korrespondent leser dette oppfordres vedkommende til å oppgi kildegrunnlaget for denne påstanden, særlig med tanke på at utsagnet er skrevet i sitat-form. Verken de tyrkiske regjeringsmyndighetene eller de største opposisjonspartiene betegner medlemmer av terrororganisasjonen PKK som “kurdere” eller “kurdiske”, selv om feilsiteringer kan komme fra tid til annen i norske aviser. Derimot finnes det flere uttalelser hvor det skilles skarpt mellom PKK og Tyrkias innbyggere med kurdisk bakgrunn, men som ikke har blitt nevnt i denne artikkelen.
Ingen store terror-oppslag i tyrkiske medier?
“Tyrkiske medier lager sjelden noen store oppslag om krigen.” er en annen påstand som faller på sin egen urimelighet. Dersom journalisten med “oppslag om krigen” mener medias dekning av saker relatert til terrorangrep fra PKK og kampen mot terrorisme i Tyrkia, kommer sannsynligvis de som følger litt med på ulike tyrkiske medier til å bekrefte at denne påstanden ikke stemmer overens med innholdet i tyrkiske medier. Især gjelder dette landets mange aviser, der journalister skriver både om aktuelle nyhetssaker relatert til dette og mer dypgående artikler og kommentarer med ulike og videre perspektiver på saken.
Invasjon?
“Tyrkia har invadert Idlib i Syria” skriver korrespondenten videre. Her kan man driste seg til å spørre om journalisten rett og slett har begått en utilsiktet tabbe her, eller om det ligger en bevisst intensjon bak denne misvisende ordbruken. Når hørte vi for eksempel om at PYD, USA, Russland, Iran eller NATO hadde “invadert” noen steder i Syria eller Irak? Hvorfor blir kun Tyrkias tilstedeværelse betegnet som “invasjon”?
Kampen mot IS
Tyrkias kamp mot IS, spesielt i Syria, burde også ha blitt nevnt i sakens anledning. Det er et minus at det ikke har blitt nevnt med et eneste ord i en slik artikkel med tanke på artikkelens innhold og tema.
Flyktninger
Tyrkia huser rundt 3 millioner flyktninger, de fleste fra Syria. De fleste av disse bor i sørøstlige deler av landet. I tillegg finnes det noen interne-flyktninger som har flyktet grunnet trusler og terrorangrep fra PKK. Dette er også viktige punkter som kanskje burde ha blitt tatt opp i artikkelen.
Hva kaller man en terrororganisajon?
Til tross for at PKKs terrorangrep nevnes, er det iøynefallende at det gjennomgående kvies for å betegne PKK som en terrororganisasjon i artikkelen, en betegnelse som blir brukt raust om andre terrororganisasjoner som seg hør og bør. Det nevnes riktig nok helt på slutten av artikkelen at PKK betegnes av også USA og EU som en terrororganisasjon, noe som er riktig og rimelig å få med, men det burde kanskje også ha blitt tilføyd at også NATO og flere andre land betegner PKK som en terrororganisasjon?
Terror som rammer sivile
Korrespondenten skal ha ros for å faktisk skrive om PKKs angrep rettet mot sivilbefolkningen i sørøstlige Tyrkia, som særlig rammer de som har kurdisk bakgrunn, men som vi sjelden hører om fra norske journalister. Artikkelen kunne likevel ha fokusert mer på hvordan sivilbefolkningen rammes av terror fra PKK, noe som er rikelig dokumentert av internasjonale organisasjoner.
