Alle studenter inn i LO. Det håper han på, fersk LO-rådgiver Munir Jaber.
Foto: Natasza Bogacz

Nytt LO-kapittel for Furuset-gutten

For en måned siden ble Munir Jaber (28) rådgiver i LO. Han skal koordinere organisasjonens tilbud til studenter.

Utrop nr. 01/2019 (10.01.2019)

Munir Jaber går raskt gjennom LO-byggets labyrint med sine lange bein. Han er høy. Gutt fra Furuset med Hollywood-smil. Han har fire jobbreiser på planen for neste måned.

En bygutt med jobben som livet
En kollega kommer inn i kontoret hans.

– Hei, sorry Munir, frem og tilbake, er ikke langt. Vi har funnet ut at det beste er at dere tar det samme flyet. Hotell Clarion Sign. Nå snakker jeg med Tone. I Stockholm. S-i-g-n. Stockholm.

Hun prater fort, Munir noterer. Den nye jobben er krevende. Men for en Utøya-overlevende blir jobben livet.

– Jeg er litt den typen, ja, sier han.

Han flyttet først til Furuset fra Sinsen for å starte på ungdomsskolen der. Etter videregående flyttet han til Oslo sentrum.

– Jeg kjøpte faktisk leilighet i går, på Grønland. En treroms, veldig fint. Jeg er en bygutt og jeg er vant til bråket, men det ble ikke første etasje, nei.

Han smiler konstant. Når han ikke smiler, så er det fordi han ler. Det er uimotståelig.

Talent fra AUF
Hele ungdomstiden var definert av AUF. Han ble medlem som 15 åring. AUF Oslo valgte ham til leder i 2013, deretter ble han sentralstyremedlem. Selv om hans AUF-kapittel nå er over, deltok han på oranisasjonens landsmøte i oktober.

– I AUF har jeg opplevd de aller fineste og de mørkeste øyeblikkene i livet. Troen og håpet for fremtiden har aldri vært sterkere, skriver han på sin Facebook profil.

Munir føler seg heldig som har hatt tillitsverv i AUF. Særlig fordi han ikke har tenkt på seg selv som født politiker.

– Det var aldri en selvfølge i mitt eget hodet at en gutt som ikke hadde lest politikk og kunne så lite om den politiske verden skulle bli aktiv i dette. Men det å få muligheten til å være med og jobbe så tett på politikkutvikling sammen med andre engasjerte ungdommer, det er jeg enormt takknemlig for.

Eldst barn i en Ap-familie
– Pappa er fra Eritrea, flyttet til utlandet etter førsteden uavhengighetskrigen i 1964. Da var han 13 år. Han studerte psykologi i Aarhus, så ble det Norge. Han ble bestekompis med mammas lillebror. Så inviterte onkel pappa til sommerferie i Marokko, der familien hans bodde. Slik møtte foreldrene mine.

Munir har fire søsken. De heter Sara, Savia, Shaima og Ramzi. Han husker alle bursdagene deres.

– Det er den viktigste jobben til en storebror, sier han.

Hvordan har det å være eldstemann påvirket hans profesjonelle liv? spør vi.

– Jeg har aldri tenkt over det. Men når du sier det, faller blikket på plass fordi en av de viktigste egenskapene jeg mener man må ha i organisasjonsarbeid er det å passe på at hver enkelt føler seg inkludert og får mulighet til å delta likt. Det kan hende at for meg var det enklere å prioritere dette. Kanskje det har noe med det at jeg er eldst å gjøre? Jeg vet ikke.

– Stemmer familien din Ap?

– Jeg håper det! Vi diskuterer politikk ganske ofte. Jeg vil si at vi er en Arbeiderpartifamilie.

Mer kompleks enn han trodde
I september startet han i Landsorganisasjonen i Norge. Han er ansvarlig for LOs studentarbeid. Det har vært spennende og overveldende, sier Munir.

– Det å sikre gode jobb- og lønnsvilkår er kanskje den viktigste samfunnsfunksjonen vi har. Trygghet, trivsel og rettferdighet i arbeidslivet avgjør om vi har en god eller dårlig hverdag. Den store og viktige oppgaven LO har, gjenspeiler seg i organisasjonen som er veldig stor og veldig kompleks. Jeg opplever LO som Norges største organisasjonsprosjekt. Jeg har tenkt mye over det. 

– Var du ikke klar over hvor komplekst LO var før du begynte å jobbe her?

– Nei.

Han tenker seg om før han fortsetter.

– Men vi er nå heldigvis veldig nære på å løse den uoversiktligheten jeg som student ville opplevd hvis jeg meldte meg inn. Den viktigste jobben vi kan gjøre, når vi er så store, det er å gjøre det enkelt for folk.

Hovedprosjektet hans nå heter «LO studentene». Landsorganisasjonen skal være tilstedeværende på studiesteder. Selv var han medlem som student. Han vil at alle studenter skal melde seg inn for å få trygghet både i sine deltidsjobber og fremtidige arbeid.

Det går inn på unge
Munir vil at flere unge nordmenn med innvandringsbakgrunn skal se hvor verdifulle de er i samfunnet.

– For unge med flerkulturell bakgrunn i Norge er det mulig å få ting til. Det er bare å håpe og ikke gi opp. I media leser disse unge mye negativt om innvandrere. Man lager innvandrerregnskap, sier at ingen jobber, at det er høy ungdomskriminalitet. Det går inn på unge folk, selv om det ikke stemmer. Det er ikke bra.

Han mener at unge med innvandrerbakgrunn er en enorm ressurs.

– Andre må reise og studere mange år får å lære nye språk. Det lærer vi hjemme. Med foreldre fra andre deler av verden, kjenner vi også ulike kulturer som gjør oss enormt viktig på arbeidsplassen, i globalisert verden, mener Munir.