Eksil-aktivist Mahmood Amiry-Moghaddam hevder at demokratiske land i mindre grad går til krig.
Foto: Claudio Castello

– Et mer demokratisk Iran vil gagne verdenssamfunnet

Norsk-iranske Mahmood Amiry-Moghaddam mener kamp for demokrati og menneskerettigheter ikke stopper ved landegrensene.

Utrop nr. 30/2019 (08.08.2019)

Amiry-Moghaddam vokste opp i byen Kerman, 100 km sør for den iranske hovedstaden Teheran. Han kom til Norge som politisk flyktning via Pakistan i 1985. For over 12 år siden startet han sammen med flere andre eksil-iranere organisasjonen Iran Human Rights.

– Vi har et bredt nettverk i Iran, hvor fokuset har vært å bekjempe utbredelsen av dødsstraff. Iran er også et av de landene på verdensbasis hvor menneskerettighetsaktivister er under hardest press. Advokater kastes i fengsel bare fordi de gjør jobben sin, og menneskerettighetsforkjempere får lange straffer, sier han til Utrop. 

Viktig å sette agenda

Å sette fokus på situasjonen i landet utenfor Irans grenser er derfor veldig viktig, påpeker han.

– Vi gjør dette ved enhver dialogmulighet som det iranske regimet har med europeiske demokratier. Vi vet at iranske myndigheter ikke hører på sin egne innbyggere. Når den politiske og økonomiske prisen blir høy nok, er tonen en annen.

Selv kan han ikke vende tilbake til landet han forlot for over 30 år siden.

– Men hvis situasjonen endrer seg?

– Jeg ville ikke sagt hvis, men når det skjer. Når Iran blir et land som respekterer menneskerettighetene, noe jeg håper skjer i min levetid. Jeg ville sikkert prøve å reise tilbake. Men det å føle seg hjemme etter så mange år i eksil er noe helt annet.

Kamp på verdensbasis

Samtidig tenker ikke Amiry-Moghaddam på at kampen hans går ut på å vende selv tilbake til et fritt og demokratisk Iran, men på det som skjer i hele verden.

– Vi må stå opp for menneskerettigheter på verdensbasis, selv om vi kan bidra hver fra vår kant, og gjøre en forskjell. Oslo Freedom Forum er et slikt eksempel, hvor vi samler folk fra ulike deler av verden, med ulike språk og kultur, men hvor målsetningen er den samme.

Rettighetsbrudd ikke geografisk begrenset

Noen ganger kan det være en utfordring å få folk til å skjønne tanken om "den ene og samme kampen", forteller han.

– Når jeg setter søkelyset på menneskerettighetsbrudd i Iran, får jeg noen ganger spørsmålet om hvorfor jeg ikke gjør det samme når det gjelder Saudi-Arabia. Hvorfor vi skal ha så mye press på Iran? Å argumentere med å sette opp to menneskerettighetsbrytende land opp mot hverandre blir feil. Vi bør heller si at vi bør øke presset mot begge landene. Begge bryter menneskerettighetene på hver sin måte, og man kan ikke si at det ene er bedre enn det andre. Brudd skal ikke tolereres, uansett hvor det skjer.

Fred gjennom demokrati

– Kan de samme prinsippene om ikke-intervensjon, som skal sikre demokrati på verdensbasis, misbrukes for å gagne autoritære regimer?

– Iran er et land som benytter seg av slike virkemidler, slik at verdenssamfunnet lar dem i større grad være i fred. For regimet er den egne befolkningen blitt en større trussel enn Vesten.

Han tror at argumentet om at Trump skal angripe Iran og bli kvitt regimet faller igjennom.

– Hvis verdenssamfunnet setter menneskerettighetene i fokus, vil det også bli mindre krigføring. De som er interessert i gå til krig og angripe andre land, er sjeldent eller ikke interessert i å selv å fremme menneskerettigheter.

Sør-Afrika som eksempel

Sør-Afrika er et godt eksempel motsatt argumentasjon, på at demokratiske land i langt mindre grad går til krig, mener han.

– Under apartheid-tiden hadde de et kontroversielt atomvåpenprogram. Da apartheid-systemet ble borte, var også atomvåpenprogrammet irrelevant.

Amiry-Moghaddam hevder verdenssamfunnet må sette menneskerettigheter og demokratiforkjempelse først på agendaen når det gjelder Iran, hvis man skal ha en liknende utvikling.

– I Irans tilfelle er det for mye fokus på atomprogrammet, særlig fra Vesten, og for lite på hvordan vanlige mennesker har det. Et demokratisk Iran vil ikke utgjøre en trussel mot nabolandene, og heller ikke ha behov for et atomvåpenprogram, avrunder han.