Det er ikke typisk norsk å mobbe

Egentlig hadde jeg tenkt til å ha som overskrift: ”Det er ikke typisk norsk å være dum”, men etterpå angret jeg, jeg vil jo tross alt ikke mobbe noen. Temaet kom til meg etter at jeg leste Gros allerede beryktede uttalelser om Jagland. Hun sa at partikameraten var dum fordi han han satte en grense for hvilken oppslutning han kunne leve med etter Stortingsvalget i 2005. Hvis han ikke fikk minst 36,9 prosent av stemmene, ville han ikke forsette som Norges statsminister.

Han fikk “bare” 36 og måtte slutte som statsminister. Og Ap mistet regjeringsmakten. Selvfølgelig tenkte jeg med en gang også på en annen berømt uttalelse fra Gro på 90-tallet: “Det er typisk norsk å være god!”

Men historien jeg vil fortelle handler mest om min egen familie. Etter Gros uttalelse kom jeg til å tenke på noe som skjedde en dag barnebarnet var på besøk. Samme dag hadde kona fortalt at hun hadde lagt planer om å reise på ferie alene.

– Alene, sa jeg, er ikke det litt dumt? Barnebarnet mitt, som akkurat hadde begynt i 1. klasse på skolen, reagerte med en gang. Han så rett på meg og på en veldig alvorlig måte for sin alder sa han at jeg ikke skulle si sånn: – For det er ikke lov å mobbe noen, bestefar! Jeg vil ikke si at jeg ble sjokkert, men det overrasket meg å bli irettesatt av et barn på denne måten.

Og faktisk var det ikke første gang jeg hørte ham snakke om mobbing. Derfor ble spurte jeg hvorfor han tenkte at det var snakk om mobbing, og han sa at han hadde lært om det på skolen.

Noen dager senere var jeg på besøk på skolen hans. I klasserommet var en hel vegg dekket med uttalelser av typen: ”Ikke mobb vennen min! Det er ikke lov å mobbe!” osv. Jeg snakket med lærerne og de forklarte meg det jobbes mye med mobbing i 1. klasse. Dette er noe barna må lære seg så tidlig som mulig. Det er en del av en sosialiseringsprosessen, ble jeg fortalt.Når tiltakene inngår i en langsiktig prosess, kommer resultatene sees etter noen år, forklarte pedagogene. Eller som på mitt barnebarn, med en gang, tenkte jeg for meg selv.

Alt dette bekreftet for meg hvorfor det ikke er normalt eller lett å mobbe andre her i landet. Når det er venner på besøk fra utlandet, forklarer jeg at de skal ikke bekymre seg for å bli sett på, kritisert, mobbet eller krenket åpenlyst. Det er ikke lov i Norge! Og det er sant, jeg kan gå på gatene eller på offentlig transport uten å tenke på at folk skal se på meg og si noe av typen: – Hvorfor du bruker de klærne! Eller: – Hvorfor er du sånn! Eller: – Hva gjør du her! Folk kan nok tenke mye i sine stille sinn, men det er helt uakseptabelt å mobbe noen verbalt eller fysisk.

En annen grunn til at Gros uttalelser om sin partikamerat Jagland fikk meg til å tenke var at Gro står for meg som et slags symbol på mye av det som er bra i det moderne Norge. En av de første tingene jeg lærte om Norge var at landet hadde en berømt politiker som kjempet for miljøet, også internasjonalt. Og det skjedde for nesten 25 år siden! Det var den samme kvinnen som var veldig opptatt ikke bare av miljø, men også av kvinners stilling i politikken. Hennes regjering hadde en kvinneandel både blant statsråder og statssekretærer som en hel verden kunne misunne oss.

Satsing på miljøkampen og på kvinnekampen, det var de første tingene som slo meg som veldig bra i Norge, og Gro var en av de mest synlig frontfigurene i disse sakene.

Og derfor ble jeg ekstra tankefull den dagen hun sa at hennes egen partikamerat Jagland var dum.