ANNONSØRINNHOLD

Lån uten sikkerhet? Dette bør du tenke på

Ta opp lån til ekstra ferie.
Foto: Adam Jakubiak
Et typisk forbrukslån kan du i prinsippet bruke til hva du vil, uten at långiveren legger seg opp i det.

Du kan til tider ha behov for litt kapital utover det du har tilgjengelig. Det betyr at du må ut på lånemarkedet. Det er faktisk et stort utbud av långivere som tilbyr lån uten sikkerhet. Men de stiller en rekke krav til deg som låntaker, og det er noen ting du selv bør være oppmerksom på før du slår til på et lån uten sikkerhet. I denne artikkelen har vi samlet den informasjonen du trenger i forbindelse med opptak av slike lån.

Typiske trekk med usikrede lån

I motsetning til boliglån, billån eller studielån, er ikke de usikrede lånene rettet mot et spesielt formål. Derfor betegnes de av långiverne ofte som forbrukslån. Et typisk forbrukslån kan du i prinsippet bruke til hva du vil, uten at långiveren legger seg opp i det.

At det er usikret betyr videre at du ikke behøver å stille noe i pant. Kjøper du en bolig, vil alltid banken «eie» en del av den inntil du har nedbetalt hele lånet.

Ulempen er at et forbrukslån alltid vil koste mer enn et lån hvor det er stilt en sikkerhet for banken. Hvis banken kan ta huset ditt dersom det skjer noe med inntekten din, vil de føle seg mye tryggere på å få igjen pengene sine enn der de kun har din aktuelle inntekt og betjeningsevne å basere seg på. Det betyr at långiver tar en større risiko når han låner ut uten sikkerhet, og det kompenserer han ved å beregne høyere rente.

Hva du skal tenke på før du tar opp et usikret lån

For det første må du føle deg trygg på at du klare å betale det tilbake. Ellers blir det tvangsinndrivelse med tilsvarende ekstrakostnader og gebyrer. Lag et greit budsjett hvor du ser hvor mye du kan klare å betale per måned.

Dernest skal du være klar over at det er et stort sprik i rentesatsene som brukes for forbrukslån. Hos en enkelt långiver kan den variere fra 7 % til nærmere 30 %. Du vil ikke få noe rentetilbud før en eventuell lånesøknad er vurdert. Grunnen til spriket er kredittvurderingen av din økonomi og hvor stor risiko långiveren mener det er for at han ikke får se pengene sine igjen. Enkelt og brutalt forklart betyr det jo bedre økonomien din er (og jo mindre behov du egentlig har for lånet), jo bedre rente får du.

Men her er det et godt tips å sende lånesøknaden til flere långivere for vurdering. Søknaden er alltid uforpliktende, og du vil med det kunne få flere tilbud. Det vil som regel alltid være et avvik på hvordan den enkelte långiver vil vurdere deg. Du velger selvfølgelig lånet som da gir deg tilbudet med den laveste renten. Det er også flere såkalte låneformidlere som vil kunne distribuere søknaden din til flere forskjellige långivere, uten ekstra omkostninger for deg.

Begrensninger fra det offentlige

Myndighetene har den senere tiden lagt en del restriksjoner spesielt på lån uten sikkerhet (men også på boliglån). Intensjonen er at de anser husholdningenes totale gjeld i Norge for å være altfor høy. Det er en sterk politisk vilje for at nivået skal reduseres.

Noen av disse virkemidlene er udelt positive, som at det fordres en mer presis markedsføring hvor effektiv rente (hvor mye lånet egentlig koster inkludert gebyrer) og lånets totale kostnader opplyses i lånetilbudet.

Andre tiltak begrenser konkret mulighetene for nye lån. Blant annet bør utlånere ikke gi deg lån dersom det medfører at den totale gjelden din overstiger fem ganger din årlige bruttoinntekt. Videre aksepteres det ikke lenger nedbetalingstid enn 5 år for et forbrukslån.

Spesielt om lån til refinansiering (eller samling av gjelden)

Dersom du har flere smålån, har brukt kreditt på ett eller flere kredittkort og/eller har flere ubetalte regninger liggende, er det fort gjort at det kommer ut av kontroll. Enn videre forsvinner mye av det du betaler bort i renter og gebyrer.

I slike tilfeller vil det som godt som alltid lønne seg å få samlet alt sammen i ett lån, altså refinansiering. Lån til refinansiering kan tilbys både med og uten sikkerhet. Lån til refinansiering uten sikkerhet følger de samme prinsippene som nevnt over, med unntak av at man kan se litt lempeligere på om det innebærer en gjeldsøkning som overstiger 5 x bruttoinntekten-regelen og maks nedbetalingstid.