Mannen hadde deltatt i et demonstrasjonstog i Oslo i forbindelse med Muhammedtegningene og blitt avbildet av en pressefotograf.
Retten henviste først til det faktum at mannen ble fremstilt som sterkt engasjert med åpen munn og knyttet hånd og at det klart fremgikk at han ikke er etnisk norsk. Disse forhold, sett i sammenheng med teksten på forsiden bidro etter rettens oppfatning til å gi inntrykk av at mannen kunne utgjøre en fare for det norske samfunnet. Innholdet i artikkelen over åtte sider gikk i hovedsak på ulike intervjuer for å underbygge eller avkrefte frykten for islam. Retten kom på den bakgrunn til at fremstillingen av mannen i den kontekst bildet ble bruk var ærekrenkende for mannen, selv om han i artikkelteksten ikke ble knyttet direkte til innholdet.
Retten la videre vekt på at det ikke fremgikk i hvilken sammenheng mannen var avbildet og at han var den eneste personen på bildet. Man kan ikke av bildet se at han deltar i en demonstrasjon; ingen plakater eller lignende vises. Retten mente at bildet like gjerne kunne ha vært tatt på en fotballkamp hvor han var avbildet som tilskuer.
Memo mente at retten burde legge vekt på at mannen ved å delta i demonstrasjonstoget hadde beveget seg ut av det private rom og inn i offentligheten, og at han derfor måtte finne seg i å bli avbildet.
Retten konkluderer allikevel med at Memo ved å publisere bildet av mannen i den sammenheng det ble gjort gikk ut over det vern ytringsfriheten gir. Retten la avgjørende vekt på at det ikke fremgikk av bildet at mannen deltok i demonstrasjonstog og det er heller ikke, verken på forsiden av bladet eller i artikkelen var noen henvisning til hvor bildet ble tatt.
