Flest innvandrere på publiseringstoppen blant norske forskere

Skal lage supermikroskop: den indiskfødte forskerne Balpreet Singh Ahluwalia har fått over en milliard i forskningsmidler til å utvikle nanoskopi som på lang sikt kan redde menneskeliv.
Foto: Geir Antonsen
Blant forskerne som publiserer aller mest forskning, er innvandrere sterkt overrepresentert. To av tre på publiseringstoppen er innvandrere.

Blant forskerne som publiserer aller mest forskning, er innvandrere sterkt overrepresentert. To av tre på publiseringstoppen er innvandrere.

Blant de 50 forskerne som publiserer mest forskning i Norge, er hele 33 av dem innvandrere, viser tall fra publiseringssystemet Cristin som Forskerforum  har fått innsyn i.

De har undersøkt hvor mye hver enkelt forsker ved norske universiteter og høyskoler har publisert i perioden 2015 til 2018.

En firedel av forskerne i Norge er nå utlendinger, og antallet utlendinger i akademia har vokst kraftig de siste årene.

Vitenskapelig publisering måles i publiseringspoeng. En artikkel i et nivå 1-tidsskrift gir ett publiseringspoeng, mens en artikkel i de mer prestisjefylte tidsskriftene på nivå 2 gir tre poeng. Poengene utløser igjen penger fra staten til institusjonen.

Når en artikkel har flere forfattere fra ulike institusjoner, deler de på poengene.

I 2018 produserte hver faglig ansatte ved universiteter og høyskoler i snitt 1,17 publiseringspoeng.

På topp på listen ligger italienske Filippo Berto, professor ved NTNU. Han kunne i fjor vise til 61 poeng.

Han tror ulik arbeidskultur er en del av årsaken.

– Generelt tror jeg arbeidsmiljøet er ganske avslappet i Norge. I land som Tyskland og Italia jobber folk 10–12 timer om dagen, og kanskje mer. Jeg var ikke den som jobbet mest der jeg jobbet før jeg kom hit. Norge har et godt velferdssystem. Det er ingen som krever at du jobber mer enn sju timer om dagen, sier Berto.

(©NTB)