Iraner hjelper båtflyktninger

— Nesten alle flyktningene har måttet flykte fra sine land på grunn av de forferdelige situasjonene de har blitt utsatt for, sier Arash Hampay som selv flyyktet fra Iran.
Foto: Arash Hampay
Arash Hampay, den iranske menneskerettsaktivisten som flyktet til Hellas har viet livet sitt på å hjelpe hjemløse.

Zahra Moravvej

Asia- og Midtøsten-student, Universitetet i Oslo
Zahra Moravvej

I Athen i Hellas driver han en veldedig organisasjonen for flyktninger og hjemløse, uansett hvilken nasjonalitet de har. Organisasjonen heter Our House. Det er over 13 000 hjemløse i Athen, og de er like sårbare som flyktningene. Derfor ville han, sammen med en del venner, starte denne organisasjonen.

— Jeg ble pågrepet av politiet fem ganger i Iran, ble holdt i enecelle i seks måneder og har sittet tre år i fengsel. Etter at jeg slapp ut av fengselet i 2014, startet jeg en veldedighetsorganisasjon, som var rettet mot å hjelpe de hjemløse som bodde i Tehrans fattige strøk. En dag ble jeg angrepet av en sikkerhetsvakter, og de truet med ti til femten års fengsel etter at de hadde tatt fra meg kameraene mine. Jeg bestemte meg for å forlate hjemlandet mitt etter disse truslene, sier Hampay til Utrop.

I Hellas har bor flyktninger hovedsaklig på to forskjellige steder. Noen flyktninger er i Athen, mens andre befinner seg på andre øyer som for eksempel Lesvos. De som har fått bosette seg på øyene må betale en avgift for å bli registrert som flyktninger. Leirene de bor i er bygget for å huse 1500 mennesker, men det er 9000 mennesker som faktisk bor der. For å få mat må de stå i lange køer, og det er to eller tre vaskerom for 9000 mennesker. Situasjonen i Athen er ikke bedre, men de har andre utfordringer. Flyktningene i Athen kan reise rundt omkring i Hellas, men fordi de ikke er registrerte flyktninger, så får de ikke økonomisk støtte fra regjeringen eller internasjonale organisasjoner.

— Vi ser begge steder at den fysiske og mentale påkjenningen knekker flyktningene, sier Hampay.

Har du sett noen endringer i politikken til de greske autoritetene de siste fire årene?
— Ikke egentlig. Registreringspolitikken og andre restriksjoner ble satt i verk av den forrige regjeringen, hovedforskjellen mellom tidligere og nåværende politikk er i hovedsak hvordan disse politikken blir lagt frem. Noen av de nye politikerne kaller flyktninger for «søppel». Vi opplevde ikke slike kommentarer tidligere.

Hvordan ser det greske samfunnet på flyktninger?
— Majoriteten av det greske samfunnet er veldig sympatiske og forståelsesfulle ovenfor flyktningene og deres utfordringer. De er i tillegg veldig klare over regjeringens forkvaklede politikk. Faktum er at nesten alle flyktningene ankommer Hellas med noe lommepenger, som holder til å være der i seks til ni måneder. De fleste av flyktningene ser på Hellas som gjennomreiseland på veien til andre land i Europa, men på veien blir de fanget av menneskehandlere som raner dem og etterlater dem pengeløse. På den annen side, på grunn av tekniske problemer (data- og internettilgang, problemer med programvaren), tar registreringen av flyktninger veldig lang tid, noe som demotiverer de fleste av flyktningene. Dette fører til at flyktningene ender opp på gata uten penger.

Hvilke utfordringer er det i flyktningsamfunnet?
— Nesten alle flyktningene har måttet flykte fra sine land på grunn av de forferdelige situasjonene de har blitt utsatt for. En av konsekvensene av traumatiske hendelser er mistillit. Det er uheldigvis slik at følelsen av mistillit blir styrket, ved at menneskehandlerne lurer flyktningene, og misbruker deres tillit. Dessuten så har flyktningsamfunnet som helhet lidd som følge av enkelte flyktningers handlinger. Noen flyktninger har for eksempel hevdet å representere flyktninger, mens de i realiteten vært ute etter å underslå penger eller bedra på andre måter. Slik uærlig og skamfull oppførsel mistenkeliggjør det gode humanitære arbeidet. Det er for eksempel mange frivillige- og humanitære grupper som har store budsjett for å hjelpe flyktningene, men de gjør ikke det de skal, fordi de ikke stoler på de som hevder å være flyktningenes representanter.

Noen dager etter dette intervjuet ble gjennomført ble Hampay skjelt ut av en av medlemmene i regjeringen i Hellas. Theodoros Giannaros, et medlem av det konservative partiet Nytt Demokrati og helsedepartementet, skjelte han ut på det groveste, og kalte han «en apekatt».

Regjeringen støttet Arash etter utskjellingen, og Giannaros ble kastet ut av den nye regjeringen i løpet av noen få timer.