2009-2019: Ti år med begrepet «snikislamisering»

Nå har begrepet snikislamisering bidratt til storm i norsk politikk, ti år etter at det ble brukt for første gang.
Frps bruk av ordet «snikislamisering» holdt på å velte Erna Solbergs regjeringsprosjekt allerede lenge før de borgerlige partiene fikk flertall.

– Jeg synes det er unødvendig at vi skal ha pågående en debatt som vi faktisk tok unna og var tydelig på i valgkampen, sa statsminister Erna Solberg (H) tirsdag denne uken.

Hun kommenterte begrepet «snikislamisering» som på nytt er blitt en kime til konflikt i regjeringen – etter at Venstre-profilen Abid Raja gikk i strupen på blant annet Siv Jensens bruk av ordet i valgkampen.

Men det er langt ifra første gang Erna Solberg (H) har lagt debatten om snikislamisering bak seg. I 2013 svarte hun følgende på spørsmål om begrepet:

– Det har jeg ingen kommentarer til. Det er en gammel debatt som jeg tror vi er ferdig med for lengst.

Nå har begrepet altså nok en gang bidratt til storm i norsk politikk, ti år etter at det ble brukt for første gang.

Her er en historisk gjennomgang:

Hun trekker fram eksempler som hijabbruk, krav om egen halalmat i fengslene og kjønnsdelt undervisning. I talen brukes også Malmö-bydelen Rosengård som et skrekkens eksempel på feilslått integreringspolitikk.

Retorikken vekker kraftige reaksjoner, også fra borgerlig side. Høyre-leder Erna Solberg sier til TV 2 at Frps uttalelser om islam bekymrer henne, og hun mener det er en dårlig strategi for å bygge samarbeid.

Under den påfølgende valgkampen klarer ikke de borgerlige partiene å stable på beina en tydelig samarbeidsplan – og nettopp avstanden i innvandringspolitikken trekkes fram som en viktig årsak.

De rødgrønne vinner valget.

– For ett år siden ble jeg latterliggjort fordi jeg advarte mot snikislamisering. Nå kan jeg bare fastslå at jeg fikk rett. Norske verdier er under stadig sterkere press. Islamiseringen er i full gang, sa Jensen på årsmøtet til Oslo Frp i februar 2010.

Under valgkampen i 2011 sier Jensen til Dagens Næringsliv at snikislamisering er et lettfattelig ord som beskriver hva som skjer «når samfunnet glemmer seg selv».

Det begynner med at Frp kaller internasjonale medier inn til pressekonferanse like etter valget. Bakgrunnen er at partiet har sett seg lei av merkelapper som «ytre høyre» og «høyrepopulistisk» og koblinger til terrordømte Anders Behring Breivik i utenlandsk omtale.

Under pressekonferansen slår Frps nestleder Ketil Solvik-Olsen fast at bruken av ordet «snikislamisering» har vært uheldig.

I etterkant av pressekonferansen sier imidlertid Siv Jensen at hun ikke ser noen grunn til å be om unnskyldning for sitt ordvalg i 2009.

«Ikke kommenter!», hvisker Jensen til Solberg.

Og Solberg tar instruksen til følge. Hun svarer «ingen kommentar».

I sonderingssamtalene med KrF og Venstre, som skal garantere for regjeringens flertall etter 2013-valget, blir retorikken til både Jensen og Frps Christian Tybring Gjedde et tema. Sistnevnte har vært ute og forsvart bruken av «snikislamisering».

– Vi må snakke alvorlig med Frp om dette, sier KrFs Geir Bekkevold til Aftenposten i forbindelse med forhandlingene.

Partiene blir enige om en regjeringsplattform, og de neste årene er begrepet snikislamisering lite brukt i norsk politikk. Et unntak er et Facebook-innlegg Frp-veteran Carl I. Hagen skriver i februar 2015, og som skaper noe debatt.

Etter moskéangrepet i Bærum blir politikeres omtale av muslimer diskutert. I den forbindelse sier Frp-leder Siv Jensen at hun ikke angrer på bruken av «snikislamisering», og at hun fortsatt kunne brukt begrepet igjen.

Knappe tre uker senere gjør hun nettopp det, nøyaktig en uke før valget. I et innlegg i VG skriver Jensen at hun mener det er snikislamisering når nordmenn nekter å håndhilse på personer av det motsatte kjønn.

Uttalelsene vekker reaksjoner og skaper spenninger mellom regjeringspartiene.

– Jeg synes snikislamisering er et dårlig begrep rett og slett fordi det ikke finnes i vårt samfunn, svarer statsminister Erna Solberg.

Onsdag sa Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB at hun håper Siv Jensen slutter å bruke ordet.

– Jeg forutsetter egentlig det, og jeg håper alle parter i regjering har lært noe av denne prosessen, sa Grande. Hun har omtalt Frps ordbruk som «forkastelig».

FAKTA:

* Hos medieovervåkingstjenesten Retriever, som arkiverer stoff fra norske medier, dukker begrepet for første gang opp seks ganger i 1997. I alle tilfellene er det snakk om utenrikssaker, hovedsakelig om tyrkisk politikk.

* I 2004 dukker begrepet for første gang opp i omtale av norske forhold. I et debattinnlegg i Nordlys kritiserer sosialantropolog Einar Rebni Frp-veteran Carl I. Hagen for å antyde at det skjer en «gradvis snikislamisering» av det norske samfunn.

* De neste tre årene blir begrepet brukt seks ganger, blant annet i et intervju med Hege Storhaug i den kristne avisen Magazinet i 2005.

* I 2008 omtales begrepet 18 ganger, blant annet i forbindelse med en debatt om muslimske innsatte i Trondheim som anmeldte fengselet etter at de ble servert svinekjøtt.

* I 2009 eksploderer bruken av begrepet etter Siv Jensens tale på Frps landsstyremøte i februar. Totalt gir snikislamisering 2.980 søketreff hos Retriever i 2009.

* I 2010 og 2011 gir begrepet henholdsvis 472 og 671 treff i norske medier, mens det faller til 158 i 2012.

* I 2013 er det en ny runde med snikislamiseringsdebatt i etterkant av stortingsvalget. Det resulterer i 916 omtaler av begrepet det året.

* De neste årene faller bruken av ordet, og i 2016, 2017 og 2018 er det under 100 treff på «snikislamisering».

* Så langt i år er begrepet brukt 781 ganger, i all hovedsak i september (655 treff).

(Kilde: Retriever. Basert på søk på «snik-islamisering» og «snikislamisering»).