Norsk-pakistanske Hira ønsker å utdanne seg til helsefagarbeider, men fordi hun har dysleksi, og ikke har fått bruke de hjelpemidlene hun trenger, kom hun først ikke inn på videregående skole.
Årsaken er at Kompetanse Norge, direktoratet som arrangerer norskprøvene for innvandrere, så langt ikke har tillatt såkalt lese- og skrivestøtte for folk som har fått påvist dysleksi.
– På generelt grunnlag er det slik at hjelpemidler kan føre til et bedre resultat, og for oss er det viktig at personer med lese- og skrivevansker måles likt som andre. Vi har i utgangspunktet ikke nektet noen hjelp, vi har jo innenfor dagens regelverk både mulighet til å utvide tid, få oppgaver lest opp, og man kan få en oppdeling av prøven, sier avdelingsleder for læreplan og prøver i Kompetanse Norge, Espen Brynsrud, til NRK.
Skrev til statsministeren
Hira strøk i norsk skriftlig, og kunne dermed vinke farvel til både høyere utdanning og permanent opphold i Norge. Men gjennom Voksenopplæringen har hun likevel fått dispensasjon til å begynne på videregående.
I 2017 skrev hun et brev til statsministeren der hun fortalte om sin situasjon. I svaret fra fra Erna Solberg beskrev statsministeren den gang hvilke muligheter elever med dysleksi hadde til å få ekstra hjelp, og hvordan de kunne gå fram for å få den hjelpen.
Etter innspill fra både Oslo Voksenopplæring Nydalen og Dysleksi Norge, vil Kompetanse Norge anbefale en prøveordning, der kandidater med påvist dysleksi skal få lov til å bruke et lese- og skrivestøtteprogram som heter CDord/Intowords.
Generalsekretær i Dysleksi Norge, Caroline Solem, mener det er bra det nå skal settes i gang en prøveordning, men at det likevel ikke er bra nok.
– I realiteten åpner de for en begrenset tilrettelegging. Det finnes mange ulike programmer på markedet, og det som burde avgjøre hvilket program den enkelte får bruke, må bero på en individuell vurdering, sier hun til NRK.
