Foto: Google maps
Når personen først er blitt aktiv i ekstremistiske nettforum, er det ofte for sent, mener han. Overvåking av nettsider kan bidra til å identifisere risikopersoner, eventuelt stoppe dem og få informasjon om forestående hendelser.
– Selv om man kan utfordre disse personenes ekstremistiske tankegods på nettet, så må det viktigste forebyggende arbeidet skje før det ha kommet så langt, sier Lid til oslomet.no.
Fire tiltak
Sammen med forskerkollega Geir Heierstad har Lid redigert boken Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.
I etterkant av terrorangrepet mot moskeen i Bærum er spørsmålet igjen på dagsorden: er det mulig å forebygge radikalisering og hva bør gjøres? Lid kommer med fire sentrale tiltak for preventiv håndtering:
1. Etablere trygge lokalsamfunn
– Vi må forhindre polariseringer og økte forskjeller mellom folk. Dette er den grunnleggende bærebjelken som må være på plass, sier han.
2. Motvirke ekstremistiske holdninger
– Det er ikke slik at folk som har ekstremistiske holdninger, nødvendigvis vil begå ekstremistiske handlinger. Men for mange kan denne type holdninger være et springbrett til å faktisk utføre ekstremistiske handlinger, sier Lid.
3. Må ha spesialkunnskap om ekstremisme
– Vi trenger et offentlig apparat som har kompetanse og tiltak for å identifisere personer i risikosonen. Det holder ikke at politiet har kompetanse. Skole og Nav må også vite hva ekstremisme er. De må vite hvilke risikofaktorer som kan føre til radikalisering, og hva man skal gjøre hvis man blir bekymret for om noen er i fare for radikalisering.
4. Dele viktig informasjon tidlig
– Dette er et sårbart punkt. Det kan være gode juridiske grunner til at etater ikke kan dele informasjon. En løsning kan være å dele saker anonymt på et tidlig stadium i mindre, lokale råd- og veiledningsgrupper. Da kan etatene sende inn anonyme bekymringsmeldinger og få tilbakemeldinger på hvordan de kan ta saken videre.
Klikk her for å lese omtale av boken Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.
