Kadra Yusuf tviler på at større deltakelse er reell

Somaliske kvinner mer aktive enn noen gang

Somaliske kvinner deltar mer aktivt i samfunnet og sitter mindre hjemme enn tidligere. Det er erfaringen til Ayaan Yasin og Kadra Noor Ahmed som har jobbet med somaliske kvinner i ti år. De merker også økt selvtillit hos kvinnene og avviser bestemt at de misburker systemet bevisst.

 

Flere og strengere krav om aktivitet i form av kurs, arbeidstrening eller praksis gjør det heller ikke lett for somaliske mødre å bare være hjemme med barna, selv om det kunne ha vært jobb nok i seg selv for dem med mange barn.

– Flere og flere somaliske kvinner er aktive og deltar i ulike aktiviteter. De sitter ikke hjemme i like stor grad som tidligere. Kvinnene har fått mer selvtillit, stiller krav og er viljesterke, sier de to somaliske kvinnene som jobber ved Primærmedisinsk Verksted (PMV) i Oslo, en virksomhet underlagt Kirkens Bymisjon.

Rike alenemødre
Mange somaliske kvinner er alenemødre. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er 2,5 ganger så mange enslige forsørgere blant somaliere som blant øvrige innvandrere.

Deltar i samfunnet som aldri før: Ayaan Yasin og Kadra Noor Ahmed mener Kadra Yusufs forslag om særskilt kontroll av somaliere for å avdekke trygdemisbruk vil føre til stigmatisering.
Foto : Vilde Schandy Ringdal

Det finnes mange grunner til at somaliere skiller lag.

I en kronikk i VG forleden skrev Kadra Yusuf at mange somaliske kvinner skiller seg fordi det er økonomisk lønnsomt, men de fortsetter å bo sammen med mannen i all hemmelighet etter skilsmissen. Gode velferdsordninger premierer alenemødre med mange barn, hevdet Yusuf.

Ayaan Yasin og Kadra Noor Ahmed reagerer på påstandene om at det lønner seg å være alenemor med mange barn.

– Ingen blir rik av å være alenemor. Enslige forsørgere har samme overgangsstønad uavhengig av hvor mange barn de har. Kvinner med mange barn er også mer isolert enn andre, sier de. Ayaan Yasin understreker at de fleste får mange barn fordi de tror det gir dem en trygg alderdom, noe som er tilfelle i Somalia.

Erfaringen er at når kvinnene får informasjon om prevensjon og fysiske og psykiske belastninger ved å ha en stor barneflokk, så går antallet barnefødsler ned.

– Det er viktig at familiene og kvinnene planlegger hvor mange barn de skal ha. Gud gir barn, men man må planlegge litt også, sier Kadra Noor Ahmed.

Mange årsaker
Hun og Ayaan Yasin er klar over at det finnes trygdemisbruk i det somaliske miljøet og er enig i at er et problem, men de er kritiske til måten de opplever at Kadra Yusuf generaliserer temaet på. De mener hun får det til å fremstå som at en feilaktig tro på bedre økonomiske utsikter er den eneste årsaken til at somaliske ekteskap ender i skilsmisse.

– Det finnes mange grunner til at somaliere skiller lag. Nytt land med et helt nytt system, store kulturelle forskjeller og annerledes klima kan føre til konflikt i ekteskapet. I Norge forventes det at mannen hjelper til hjemme, og slikt kan det også bli konflikt av i somaliske familier, sier Ayaan Yasin og Kadra Noor Ahmed.

Deltar i samfunnet som aldri før: Ayaan Yasin og Kadra Noor Ahmed mener Kadra Yusufs forslag om særskilt kontroll av somaliere for å avdekke trygdemisbruk vil føre til stigmatisering.
Foto : Vilde Schandy Ringdal

Sårer barna
I kronikken oppfordrer Kadra Yusuf politikerne til å diskutere trygdemisbruk ut fra et etnisk perspektiv. At myndighetene først og fremst skulle kontrollere somaliere for å avsløre trygdemisbruk, finner Yasin og Ahmed stigmatiserende.

– Trygdemisbruk er et stort problem hos mange forskjellige grupper, det er ikke bare somaliere som utnytter systemet. Kontrollen bør derfor ikke bare omfatte det somaliske miljøet, sier de.

Kvinnene kjenner til både barn og voksne i det somaliske miljøet som vegrer seg for å gå på skole eller jobb når det står noe negativt om somaliere i media. De frykter spørsmål fra omgivelsene om andre somalieres oppførsel og finner det vanskelig å forklare eller forsvare dette.

– Barn blir forvirret og mister selvtillit, sier Ayaan Yasin og Kadra Noor Ahmed.

Bred kontroll
Regjeringen sier selv at den ikke planlegger å pålegge Nav å kontrollere enkelte etniske grupper mer enn andre for om mulig å avsløre trygdejuks.

– Nav arbeider målrettet for å hindre og avdekke trygdemisbruk, og det er viktig at den innsatsen fortsetter. Det er ikke aktuelt å sette inn kontrolltiltak rettet mot spesifikke grupper basert på etnisk tilhørighet, skriver statssekretær Gina Lund i Arbeidsdepartementet via sin kommunikasjonsrådgiver i en epost til Utrop.

Kritisk til regjeringen
Kadra Yusuf er kritisk til at regjeringen ikke vil sette inn spesifikke kontrolltiltak overfor somaliere for å avdekke trygdemisbruk og sier det er mer stigmatiserende at folk åpenlyst snylter enn at somaliere som gruppe blir mer kontrollert.

Hun er enig i at ingen blir rik av å være alenemor med mange barn og sier støtteordninger fort kan bli rene fattigdomsfeller. Hun er imidlertid ikke enig i at somaliske kvinner generelt har blitt mer delaktige i samfunnet.

– Det er riktig at noen bryter ut, men det er altfor få. Og det er fortvilende, skriver hun i en epost.