SVs Omar Samy Gamal, som er Oslos mangfoldsbyråd, mener jobb- og botrygghet er det man skal satse på for å få bukt med ungdomsvolden som preger hovedstaden. Forskningen viser også til familiestruktur og farsrolle.
Foto: SV
Oslos nye mangfoldsbyråd mener nøkkelen til å få bukt med Oslo-volden er arbeid og bolig. Forskning viser også til farsrolle og brutte familiestrukturer.

Omar Samy Gamal (SV) er Oslos nye byråd for arbeid, sosiale tjenester og mangfold. Overfor Dagsavisen svarte han på hva som må gjøres for å få bukt med volden som i den siste tiden har preget hovedstaden.

Han mener det er særlig to nøkkelsaker for å få løst voldsproblematikken.

– Min erfaring fra da jeg var liten er at det viktigste er arbeid og et trygt sted å bo. Hvis man ikke har de tingene på plass skaper det et økonomisk stress og et psykisk stress. For å klare å løse de utfordringene vi ser må vi sikre at folk har en trygg og god jobb, og vi må sørge for at folk har et trygt sted å bo, sier han til Dagsavisen.

Han mener disse virkemidlene er del av en ny helhetlig strategi, som det nyvalgte byrådet skal gjennomføre i praksis, i sin nye byrådsplattform.

– Vår viktigste oppgave er å kjempe for de svakeste i byen vår hver eneste dag. Jeg er en arbeiderklassegutt, jeg er gutt fra en minoritetsfamilie og jeg kjenner godt til utfordringene mange møter hver dag. Det er folk som har motivasjon til å jobbe og til å være en del av fellesskapet. Men systemet klarer ikke alltid å møte dem. Det skal vi gjøre noe med, sier Gamal til Dagsavisen.

Farsfigur-mangel

Tidligere i høst intervjuet Utrop Asad Qasim, norsk-somalisk lærer og samfunnsdebattant. Han er bekymret for det han som lærer ser på som akterutseilte fedre i minoritetsmiljøene.

– Jeg ser dette spesielt i miljøet vårt i Oslo, at fedrene ofte ikke er involvert og ikke har gjort oppdragerjobben sin. De har ikke i like stor grad som mødrene fulgt opp ungene, spesielt ikke på skolefronten, men heller ikke på hva ungene gjør på fritiden.

I intervjuet forklarte Qasim dette problemet med at fedre opplever et autoritets- og statustap når de kommer til Norge.

Ungdomskriminalitet i mange minoritetsmiljøer mente også Qasim kan knyttes til brutte familiestrukturer, og ikke-deltakende fedre.

– Skolene og myndighetsinstanser, herunder barnevern og politi, kan ikke gjøre alt.

Gir ikke hele forklaringen

Leoul Mekonen, studieleder ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP), påpeker at fravær av fedre alene ikke kan forklare voldsbølgen.

Fedre-fravær kan ikke alene forklare ungdomsvolden i Oslo, mener sosionom Leoul Mekonen.
Foto : Gunder Christophersen/BarnsBeste

– Ungdom med svak tilknytning til egen familie, foreldre, skole, prososiale vennegruppe er ungdommer på risiko til å utvikle problematferd. Ungdommene ble ikke voldelig over natten. Volden er et symptom på svikt fra familie og samfunnet, og en reaksjon mot samfunnet. Et rop om oppmerksomhet på feil måte, sier han til Utrop.

Tilsvarende vil ungdommer med gode oppvekstvilkår og tilknytning til samfunnet vokser opp til å bli omsorgsfulle og hensynsfulle.

– Volden kan aldri forklares bare ved plukke ut en faktor og vise årsakssammenheng. Det er et problem som oppstår på grunn av mange kumulative negative faktorer som forsterket med hverandre.

Økonomi og autoritetsutøvelse

En artikkel i Psykologitidsskriftet i 2010 viste til farsrollen og forventninger om autoritetsutøvelse var uadskillelig knyttet sammen, men at det ikke er slik lenger.

– For mange barn og unge som vokser opp i Norge i dag, kan oppveksten betraktes som en pågående bevegelse mellom steder og personer – mellom ulike hjem, mellom hjem og barnehage, fritidsaktiviteter, skole, ungdomsklubben og besteforeldre. De er i svømmehallen, på kino eller sammen med venner. På vei mellom stedene og personene snakker de, tekster og går inn på Facebook. Hjemmet blir en base med innsyn og utsyn mot verden.

En kan kanskje si at innvandrere har fulgt de “norske trendene” for familiedynamikk, og gått i løsere familiesammensetninger.

Likevel er økonomi kanskje den fremste empiriske faktor for ungdomsvolden. Og det gjelder både for minorites- som majoritetsunge. I Drammen har de hatt liknende problemer som i Oslo, og faktorene som utløser er ofte de samme.

Hege Breen Bakken, politisk redaktør i Drammens Tidende, skriver følgende i en lederartikkel 15.10:

– Ungdommene vi har snakket med, ligner umiskjennelig på de som går igjen i forskningen på ungdomskriminalitet. De kommer fra familier med lav eller ustabil inntekt, lav utdanning og mange har bare én forelder, men mange søsken. Mange har innvandrerbakgrunn, men slett ikke alle. Språkproblemer, dårlig kjennskap og tillit til offentlige myndigheter gjør at det imidlertid er vanskeligere for kommunen å nå fram med hjelp til disse familiene.