Foto: Karen Gjermundrød
En høstdag på Union Station i Washington DC i 1966 klarer ikke den 22-år gamle Stavanger-jenta Grete Ravn Omdal å ta øynene fra en ung mor som bærer på en baby i en papirpose.
– Det var en enorm tankevekker og førte til en slags politisk oppvåkning hos meg, erindrer Ravn Omdal, som studerte språk i USA på slutten av 60-tallet.
Etter studiene flyttet hun og ektemannen til Finnmark i 1970. Der møtte de den samiske kulturen, midt i en viktig tid der det skjedde mye internasjonalt og politisk, som blant annet ”Nei til EF”, kvinnekampen og Vietnam-krigen.
Senere flyttet lærerparet sørover og fikk tre barn. På samme tid begynte lysten til å jobbe ute i verden å vokse. Barnefamilien flyttet til Kenya på midten av 80-tallet der de jobbet som fredskorpsarbeidere i fire år.
Lørdagskaféen
Vaffellukta brer seg i Rådhus-kantina på Skarnes sør i Hedmark. Suad fra Eritrea har god kontroll på stekinga denne lørdagen, og tre fulle brett står linet opp ved siden av nytraktet kaffe og saftkanner. Det er Prøysen-forestilling i biblioteket, og barnefamilier vil snart fylle lokalet.
Lørdagskaféen arrangeres fast hver måned. Flere fra Kvinnenettverket er på plass denne lørdagen.
– Hvordan går det med deg? spør Grete mens hun hjelper en somalisk alenemor med å kle av de to små barna hennes. Sara er bosatt et godt stykke utenfor sentrum, noe som er krevende i hverdagen.
Alle vil ha en liten bit av lille vakre Safa på to måneder. Flere av de større barna har faste ”bonusbestemødre” de gjerne slår seg ned hos for litt oppmerksomhet og et fang.
Kvinner kan
– Det hele startet med at Norsk Folkehjelp arrangerte kurs som het ”Kvinner kan” syv år tilbake. Jeg ble interessert og spurte om vi ikke kunne få til noe i mitt lokalsamfunn.
Målet bak kurset var å bevisstgjøre og bygge opp kvinner til å tro på seg selv, og gi dem motivasjon til å endre livene sine.
Snart ble det avholdt et ”Kvinner kan-kurs” for Soroptimistene i Sør-Odal i regi av Norsk Folkehjelp.
– Dette satte i gang tankene hos oss som deltok og et ønske om å gjøre noe for innvandrerkvinnene, forteller hun.
Sør-Odal kommune har siden 2012 bosatt 144 flyktninger.
– Vi fant fort ut at vi måtte bli større. Det var mange oppgaver og mange kvinner og barn som trengte oppfølging. Dermed etablerte vi et samarbeid mellom Frivilligsentralen, Sanitetskvinnene, Kirken, Soroptimistene og andre frivillige. Dette er beina Kvinnenettverket i Sør-Odal står på, forklarer Grete Ravn Omdal.
Mye å lære
– Vi begynte i det små med å gå trilleturer sammen med kvinner som hadde babyer.
Som ny i Norge er det mye å lære. Kvinnenettverket arrangerer med jevne mellomrom temakvelder om alt fra økonomi, kosthold, søppel, til helsesystemet og andre temaer som var viktige for kvinnene. Sammen med Norske Kvinners Sanitetsforening arrangerer de Motherhood-kurs.
Noe annet Kvinnenettverket har prioritert de seneste årene er at barna får gå på fritidsaktiviteter.
– I år har vi sørget for at 23 barn får svømmekurs, forteller hun.
Kvinnenettverket samarbeider med et lokal idrettslag og sørger også for at 12 barn er med på allidrett der. Da er skyss og logistikk er en stor del av jobben.
Utfordrende
Hun påpeker at hjelpeapparatet ikke alltid er godt nok forberedt og oppmerksom på traumene enkelte innvandrere bærer på.
– Det kan være en utfordring hvordan vi møter dette, både skole, barnehage, mottaksapparat og andre. Det går ikke alltid den strake landevegen. Da prøver vi å støtte dem som strever litt ekstra, forteller den engasjerte 75-åringen.
Kvinnenettverket bistår ofte i forhold til NAV, som å bli med i møter eller å hjelpe til med tolkning av brev og vedtak.
I det utvidede nettverket har tre-fire personer gjort en kjempeinnsats for at innvandrere skal få kjøreopplæring, noe det har vært rift om.
Andre vellykkede tiltak som administreres av Kvinnenettverket er leksehjelp. 13 pensjonerte lærere fra Sør-Odal rullerer med å stille opp fire og fire ukentlig for voksne innvandrere i grunnskole- og videregående opplæring.
Bygger et stillas
Sør-Odal Sanitetsforening vant i 2016 prisen Årets prosjekt for sitt arbeid med integrering i Kvinnenettverket.
Lise Toverud Haga sammenligner arbeidet de gjør for innvandrerkvinnene med å bygge et stillas rundt dem. Dette er basert på en teori hun lærte da hun studerte spesialpedagogikk for 25 år siden. Etter hvert som nye ferdigheter tilegnes, kan «stillaset» tas vekk litt om litt, og til slutt fjernes helt.
– Jeg tenker at dette er en god teori i forhold til nyankomne flyktninger også, selv om de ikke er barn. De må jo lære språk, kultur og et ukjent system fra bunnen av! understreker hun.
Ordfører i Sør-Odal, Knut Hvithammer, ser på Kvinnenettverket som en helt unik og viktig ressurs for kommunen.
– De har alle et stort hjerte og brenner for integrering. Nettverket består av kvinner med svært god og relevant kompetanse som gir masse av seg selv, konstaterer han.
Det frivillige arbeidet Grete Ravn Omdal yter i Kvinnenettverket gir henne mye.
– Spesielt ungene gir meg masse styrke. Vi setter grenser og er strenge når det er nødvendig, og så gir vi og får mengder av kjærlighet og glede tilbake, smiler den glødende lederen.
