Foto: Fotokollasje/Arkiv
- – Hærverk møtt med motstandskraft og støtte - 24.04.2024
- Europarådet og FN protesterer mot Storbritannias Rwanda-plan - 24.04.2024
- Nylansert rasismeveileder fremmes som kunnskapsverktøy - 24.04.2024
– I Norge har vi en misforstått sekulær streben som gjør at det meste utenfor et urbanliberalt verdensbilde kan bli mistenkeliggjort. Jøder og muslimer rammes hyppigst, skriver Herbjørnsrud i en kronikk i Vårt Land.
Han påpeker at “i 2020 er stigmatiseringen blitt så utbredt at den kan skje selv blant de beste av oss”.
– Nylig skrev Aftenpostens Harald Stanghelle en kommentar om antisemittisme og jødehat. Men også her blir enkelte religiøse nordmenn utpekt som et spesielt og nytt «problem». Nærmere bestemt minoriteten med omtrent 200.000 muslimer. Aftenposten-kommentatoren skriver nemlig at det nå er oppstått «… en ‘ny’ form for jødehat. Den er oftest representert ved yngre innvandrere fra muslimske land der jødehat og jødeforakt er en helt naturlig del av måten å forstå verden på».
Viser til IMDi-rapport
Herbjørnsrud viser til IMDI-rapporten om holdninger og erfaringer blant personer med innvandrerbakgrunn (2015) som et motsvar.
Rapporten fastslår blant annet at innvandrere fra muslimske land har minst jødeskepsis i Norge.
– I befolkningen generelt er det hele 24 prosent som er «skeptisk til personer med jødisk tro». Men dette tallet er klart lavere hos innvandrere fra alle de muslimskdominerte landene som er undersøkt: Irak (19 prosent med skepsis), Pakistan (13), Somalia (12) og Bosnia (11).
Herbjørnsrud mener det hjelper ikke på jødefordommene å skape flere fordommer mot muslimene. Ei heller eller omvendt.
– Vi har et stort, felles samfunnsproblem – spesielt på nett: Spredningen av hets, feilinformasjon og fordommer mot religiøse minoriteter.
Vil ha gratis skoleturer til Auschwitz
Noshin Saghir, skribent og tidligere Utrop-spaltist, skrev nylig i en kronikk i VG om å gjøre skolereisene til den tidligere nazistiske konsentrasjonsleiren Auschwitz gratis.
– Har vi råd til at elever flest ikke får tilbud om denne lærerike turen mot jødehat? Nei. Reisene gir et sterkere inntrykk enn alt pensum om andre verdenskrig.
Norsk-pakistanske Saghir skrev kronikken etter å ha snakket med sin eldste datter etter en klassetur om hennes erfaringer.
– Det var grusomt for henne å se hvor onde mennesker kan være mot andre. Hva som kan bli resultatet når hat får vokse.
Saghir ser for seg at muslimske ungdommer, som selv er en minoritet, vil ha spesielt mye å lære av denne turen.
– Slik lærer barna at vi må stå sammen og ikke hate andre minoriteter. Dette vil lære dem å bekjempe fordommer i egne kretser. Mens barn uten minoritetsbakgrunn vil ha mye å lære av å se hva hat mot minoriteter kan føre til, skriver hun i VG-kronikken.
