Foto: Farid Dino Omer
- Eventyrlige Leila - 08.09.2013
- – Niqabforbud strider med menneskerettighetene - 03.09.2013
- Assad kapret kremjobben - 31.08.2013
– I Norge er det slik at det er fattigdomsfelle å ikke eie egen bolig, sier Christine Warloe, Forbrukerøkonom i Nordea, til Utrop.
Ved å ikke eie sitt eget tak over hodet tar man ikke del i verdiveksten i boligmarkedet, og med årene vil man dermed tape kjøpekraft i forhold til dem som er på innsiden. En annen tap-tap-situasjon er at man i stedet for å kunne spare gjennom nedbetaling av eget lån, betaler flere tusen kroner i måneden til en huseier. Videre går man også glipp av den skattemessige fordelen det er å være boligeier. I Norge får man nemlig trekke fra renteutgifter på skatten, samtidig som verdier plassert i boligmarkedet fører til redusert formue. Warloe mener og at både banker og myndigheter må ta et ekstra initiativ når det gjelder å informere om hvilke muligheter som finnes når det gjelder BSU-sparing og viktigheten av å eie sin egen bolig.
Kontroll over egen boligsituasjon
Det å eie egen bolig vil gi størst muligheter for den enkelte til å få kontroll over egen boligsituasjon.
I en rapport finansiert av Forskningsrådet fra 2010 så forsker Susanne Søholt nærmere på hvordan minoritetsbefolkningens boligsituasjon faktisk er.
– Det å eie egen bolig vil gi størst muligheter for den enkelte til å få kontroll over egen boligsituasjon, heter det i rapporten.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser ifølge rapporten at pakistansk, tamilsk og vietnamesisk familier eier bolig på samme nivå som etnisk norske. Man kan tolke den høye eierandelen som at innvandrerbefolkningen har anstrengt seg for å skaffe og ta hånd om egen boligsituasjon. Dermed kan de bli en del av det alminnelige boligmarkedet – til tross for deres lavere inntektsnivå enn majoritetsbefolkningen.
Lakmustest
Et annet aspekt som rapporten tar opp, er hvordan det går med etterkommerne av de første innvandrerne. Dette kan sees som en test på om politikken virker i retning av inkludering og utjevning av levekår mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen.
Rapporten viser til en registerstudie fra 2005, som har undersøkt etterkommernes situasjon på boligmarkedet. Undersøkelsen kan avsløre at etterkommere med opphav fra typiske innvandrerland bor hjemme lenger enn etterkommere med opphav fra Norden. Unge fra minoritetsbefolkningen flytter først ut når inntekten øker og/eller når de gifter seg. Rapportens mest interessante funn er at sannsynligheten for å eie bolig øker når etterkommeren er kvinne – uansett sivil status.
Men sammenlignet med majoritetsbefolkningen utgjør minoritetsbefolkningen fortsatt en stor andel av de som leier boligen sin, som bor i blokk, leiegård eller lignende, og som bor trangt. Med andre ord; en stor andel av minoritetsbefolkningen sitter fortsatt i fattigdomsfella.
