– Innvandringen er ikke problemet

Statistikk viser at innvandrere bruker mindre i overføringer i form av velferd sammenliknet med befolkning uten innvandrerbakgrunn.
Foto : Leon Espinoza
– Innvandring er ikke det som påvirker velferdsproblematikken sterkest, forteller Erling Holmøy i SSB. Det gjør derimot eldrebølgen.
0Shares

– Ser vi på gjennomsnittet for en brede befolkningsgrupper, at personer fortsetter å oppføre seg slik de har gjort fram til nå og tar hensyn til at også innvandrere blir gamle, får barn og så videre så vil ikke innvandringen påvirke velferdsstatens finansieringsproblemer i Norge veldig mye på lang sikt, forteller Erling Holmøy forskningsleder i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Innvandringsdebatten i Norge har lenge vært polarisert. På den ene siden blir innvandring sett på som den største trusselen mot velferdsstaten, og på den andre blir det sett som velferdssamfunnets redning. 

SSB undersøkte i fjor lønnsomheten rundt innvandring i et langsiktig perspektiv, noe som også ga et resultat om at innvandring ikke var lønnsomt. Dette produserte overskrifter som for eksempel NTBs ”Innvandring lønner seg ikke”, overskrifter som på sett og hvis representerte innholdet i rapporten feil.

NTBs overskrift ”Innvandring lønner seg ikke” representerte innholdet i rapporten feil.

– Med lønnsomhet mener vi bare statsfinansielt overskudd, og med «ikke» mener vi at de som blir, ender opp med å benytte seg av eldreomsorgsstønader og helsetjenester, forklarer Holmøy.

For det at en person er innvandrer er ikke det som utgjør problemet. Det er det at vedkommende gjør som nordmenn flest som utgjør utfordringen. 

– Hvis det kommer en 25 år gammel innvandrer som er klar til å gå rett i arbeid, så har ikke vedkommende kostet noe for det offentlige.  Man har for eksempel spart utdanningen og foreldrepermisjoner noe som gir en betydelig pluss-faktor. Men etter hvert som vedkommende får barn og blir eldre blir forskjellene utvisket. 

Problemene med velferdssamfunnet, utdyper han, ligger på et mer fundamentalt nivå.

– Det er noen fra lavinntektsland som stiller svakere, men til gjengjeld har de med seg egne barn og eller får flere barn mens de er. Etter hvert så genererer de et ungt befolkningstilskudd som hjelper å holde antall yrkesaktive oppe i forhold til antall eldre. For det er hovedproblemet for velferdsstaten i Norge, at det blir mange flere eldre i forhold til yrkesaktive og da går ikke regnestykket opp lengre. 

Feiltolkning 

SSB forsker Erling Holmøy mener er velferdsstaten det er noe galt med, ikke innvandringen.
Foto : SSB

Misoppfatningen rundt hva som faktisk  var problemstillingen var mange og varierte. Blant annet Kristin Clemet gikk ut på sin blogg og skrev 

«…der er påfallende at det (igjen) er innvandrerne som skal få skylden for et problem som egentlig har med vår velferdsstat å gjøre.»

Dette var også noe SSB heller ikke mente. Holmøy forteller at hun senere beklaget at hun gikk så sterk ut i rapporten og forklarte det med at hun kommenterte det ut ifra oppslag i media og at hun ikke enda hadde lest rapporten. Hennes reaksjon var derimot ikke den eneste. 

– Det var en del kjappe reaksjoner og feilskjær som kom i begynnelsen, delvis fra personer som ikke hadde satt seg inn i rapporten. Men det var jeg nesten forberedt på. Etter hvert fikk den saken en bedre og mer nyansert mediedekning, og debatten førte trolig til at flere satte seg inn i det vi faktisk hadde skrevet og tenkt, sier Holmøy.

– Hva tenker du som forsker når du ser innholdet i din rapport blir misforstått og feilrepresentert?

– Jeg prøver å korrigere når folk ringer, stiller opp til intervjuer og skrev også et innlegg i avisen der jeg korrigerte de verste tolkningene. Vi skrev også en kort og lettere tilgjengelig artikkel om analysen og de viktigste resultatene for at innholdet skulle få større spredning. Debatten gikk etter hvert inn i et saklig spor, men akkurat der og da blir man litt oppgitt og får lyst til å protestere. Det at det kommer vridde og feilaktige oppslag er synd, men har en positiv bi-effekt i at det provoserer folk til å lese rapporten og da får sett hva vi faktisk mener og kan korrigerer andre.

– Har ikke dere som forskere et ansvar for at ikke ting blir misforstått?

– At vi har ansvaret for det aviser skriver er jeg ikke enig i. Når det gjelder innvandring, så er det temaet så følsomt at om du skriver noe interessant og relevant om det, så vil det utløse en del karikerte betraktninger uansett tror jeg. Rapporten som ble skrevet, føler jeg var med på å nyansere debatten.                                   

Advarer
Holmøy mener til tross for de negative første reaksjonene at det er viktig å ha med innvandring i beregningene de gjør.  

– Innvandring er for viktig til at økonomer ikke skal kunne analysere hvilke statsfinansielle og andre makroøkonomiske virkninger den kan få. 

Han peker på at det ikke er bare innvandring som er relevant, også eldre blir sett på når SSB skal gjøre sitt arbeid. Noe som forøvrig ikke blir tatt veldig godt imot

– Jeg har vært på møter med for eksempel senior-saken der jeg blir fortalt at de eldre er lei av å høre at de bare er en utgift. 

Da forteller jeg dem at det selvsagt er positivt at flere opplever flere gode leveår, men at det hører med å si hvor mye dagens og fremtidens velferd koster. Det er slik at de eldre skal ha mer enn de andre, noe som rett og rimelig, men det er viktig at man ikke lover for mye og dermed går i samme fellen som for eksempel Hellas har gått i. I Norge er det veldig lett å love mye, forteller Holmøy og utdyper

– Vi har høye skatter nettopp for å finansiere rause velferdsordninger i årene man ikke kan forsørge seg selv.

På sikt gjør kombinasjonen aldring og rause ytelser at man i Norge må se for seg at skattebyrden vil øke fremover for å kunne finansiere offentlig velferd på nåværende nivå.