Ser på fedrekvoten som et gode

Innvandrerfamilier fra ikke-vestlige land er fortsatt overrepresentert i fattigdomsstatistikken, til tross for at stadig flere er i jobb
Foto: Flickr
Innvandrerfedre flest ser også på fedrekvoten som et gode. Den kan til og med brukes som et argument for rekruttering til arbeidslivet i Norge fra utlandet.

Et flertall av innvandrerfedrene er glade for å ha fått sin egen kvote av foreldrepengeperioden, kommer det frem av boka Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten.

 

Mennene fra Mellom- og Sør-Europa kommer fra land der barnas oppvekst primært er familiens ansvar. Staten gir få eller ingen bidrag i form av permisjoner eller barnehager. Det samme gjelder også England og USA.

– For en forsker er dette interessante grupper å studere, for de kan også bringe inn perspektiver fra andre velferdsstatssystemer når de blir arbeidstakere i Norge. De ser ordningen både innenfra og utenfra, sier Kvande.

– Folk flest, også kolleger og sjefer, synes ofte heller at det er rart om fedrene velger å ikke bruke sin tilmålte del av tiden sammen med barna. Det er også viktig at permisjonen ikke kan overføres til moren, for da kan det heller ikke komme krav om det utenfra, for eksempel fra kolleger eller sjefer.

Rekruttering
Enkelte av fedrene som er intervjuet, har valgt vekk langt høyere betalte stillinger i andre land, simpelthen fordi Norge er et så bra sted for barna å vokse opp, med rause ordninger i form av barnehager, permisjoner og tilskuddsordninger.

– Og dermed er det mulig å tenke seg at de norske velferdsordningene i dette tilfellet kan brukes til å rekruttere arbeidskraft utenfra.