– Innvandringens klassekarakter

Skepsisen til innvandrere og arbeidsinnvandrere har lengre og dypere historiske røtter, skal man forstå Jørgen Sandemose.
Foto: Daniel Lobo
– I vestlig arbeiderbevegelse etter 1848 var det en klar oppfatning at asiatiske eiendomsformer og samfunnsstrukturer, først og fremst assosiert med Russland, var en fiende på linje med vestlig kapitalisme, skriver Jørgen Sandemose på verdidebatt.no.

Sandemose, som er førstelektor ved Filosofisk institutt ved Universitetet i Oslo, argumenterer videre:

– Folkevandringstiden i tidlig middelalder var en grunnpilar i framveksten av vestlige samfunn. De som bruker uttrykk som ”islamisering” for å betegne dagens situasjon i Vesten, forestiller seg at tilsvarende nydannelser er på vei. Men ”islamisering” er bare innbilning, en forestilling hos immigranter, en følge av at mange kjenner seg tilsidesatt i vestlige samfunn: En ønskedrøm om revansje, uten grobunn, bortsett fra hos ulike religiøse svermere.

Ny form for historisk innvandringsskepsis
Sandemose viser til at den overnevnte skepsisen fått en ny form, fordi den vestlige kapitalens stilling til asiatiske økonomier er formidlet gjennom markedet i mye høyere grad.

– Voldsaspektet er tonet ned, og i sin trang til å sikre handel og investering overalt, har kapitalen nå en tendens til å prioritere en fredelig, abstrakt likhetsforbindelse, en ”cash nexus”. Velmenende vestlige intellektuelle har slukt dette faktum med agn og snøre. De har tatt pengenes abstrakte likhet for å være en forønsket likhet mellom mennesker.

– Resultatet er at det hersker et tabu mot analyser av immigrasjonen som setter det kulturelle grunnlaget hos innvandrergruppene i fokus. Skal en analysere europeisk 400-tall, vil ingen historiker se bort fra basisforskjeller mellom gotere og romere. For nåtidens vedkommende burde det være like sentralt å studere forskjeller mellom kristenhet og orientalsk religion og ideologi.

Les hele artikkelen her.