Norsk drikkekultur skaper avstand

Jo mer sosial omgang nordmenn har med innvandrere, og særlig innvandrere fra muslimske land, dessto mindre er alkoholbruken.
Foto: Joe Benjamin
Etnisk norske ungdommers drikke- og festvaner fører til at minoriteter i samme aldersgruppe holder seg mest til sine egne.

Utrops sprørrerunde blant ungdom viser at det er vanskelig for etniske norske og minoriteter å være venner når de kommer i tenårene og begynner å gå på fest. 286 respondenter, med norsk og utenlandsk familiebakgrunn, har svart på undersøkelsen.

På spørsmålet om drikkekultur gjør det vanskelig for unge med minoritetsbakgrunn og etnisk norsk ungdom å ha kontakt på fritiden sier 54 prosent at de er enig er ganske enig, mens elleve prosent sier seg helt enig. Av ungdom med muslimsk familiebakgrunn sier hele 67 prosent seg enig eller helt enige i utsagnet.

Utfordrer sosialiseringen
Tarnjit Singh Shergill, juss-student og leder ved Minoritetsorganisasjon ved Det juridiske fakultetet i Oslo (Mino.Jur) bekrefter at alkohol er en utfordring.

Mino.Jur har blant annet prøvd ut rusfrie fadderuker som alternativ til den mer kjente, alkoholholdige varianten.

– Vi har ikke opplevd så veldig stor interesse hittil, for fram til nå har fakultetet hatt få studenter fra land hvor alkoholdrikking ikke er normen. Men vi ser nå et økende antall nye studenter med kulturbakgrunn fra slike land, så vi vurderer å ta opp igjen tråden, forklarer han.

Intern kultur
Juss-studiet og advokatmiljøene i Norge har en drikkekultur som kan føre til at avholdsfolk vil føle seg eksludert.

– Samtidig føler jeg at det har blitt bedre i løpet av de siste årene. Tidligere var det gjerne bare vin og øl til maten på fagseminarer, mens nå har også brus og vann blitt tilgjengelig på menyen.

– Er rusfrie arrangementer for alle veien å gå, slik at alle kan bli kjent med hverandre?

– Ideelt sett, kanskje, men det kan bli vanskelig å få til når drikking er blitt såpass inngrodd i advokatmiljøet, samt i andre formelle og uformelle fellesskap. Å ha en klar dialog hvor ønsket er å bli mer inkludert er uansett viktig for ikke-drikkende, påpeker han.

Vanskeligere integrering
Jon-Håkon Schultz, forsker II ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ser på Utrops funn som interessante.

Schultz sto selv bak en doktorgradsavhandling i 2004 om innvandrerungdoms forhold til rus, blant annet alkohol. Han sier seg ikke forbauset over funnene.

– Det jeg kom frem til, var det samme som Utrop har gjort i sine funn, nemlig at “typisk norsk” drikkemønster er med på å gjøre integrering vanskeligere. Det er interessant at ting ikke har endret seg i løpet av alle disse årene, sier han.

“Typisk norsk” drikkemønster er med på å gjøre integrering vanskeligere, og da særlig for innvandrerungdom med foreldrebakgrunn i muslimske land, sier NKVTS-forsker Jon-Håkon Schultz.
Foto : nkvts.no

Spesielt ille for muslimer
Schultz hevder at denne typisk fuktige norske drikkekulturen gjør ting ekstra vanskelig for innvandrerungdom med bakgrunn fra muslimske land.

– Funnene mine viste at ungdommene i denne gruppen ofte hang sammen med etnisk norske i tidlig ungdomsskole, men at dette endret seg kraftig sent på ungdomsskolen og gjennom videregående. Grunnen var enkel: da begynte fokuset på festing og drikking. I 13-14-årsalderen er det vanlig for etnisk norske ungdommer å ha sine første hjemme-alene-fester, med derpåfølgende alkoholdebut. Jeg skjønner godt at dette oppleves som sosialt isolerende og atskillende, fremhever forskeren.

Mange grupper
Han viser til at for voksne nordmenn er drikkekulturen er en svært godt etablert tradisjon. Problemet forsvinner med andre ord ikke etter hvert som man blir eldre. 

– Jeg tenker på julebord, lønningspils og vinlotteri. I Norge har vi sterke sosiale normer og “sanksjoner” når det gjelder alkohol, i form av drikke- og gruppepress.

Schultz snakker om “ikke-drikkende” fordi problemstillingen ikke bare gjender unge og unge voksne med muslimsk bakgrunn.

– Vi har også kristne avholdende, unge som allerede er tørrlagte alkoholikere og folk i idrettsmiljøer som ikke kan røre alkohol. 

– Er enkelte innvandrerungdommer dømt til et liv uten sosial omgang med etnisk norske på grunn av alkoholen?

– Vi må tenke dypere om dette, være rausere og flikere til å inkludere dem som ikke drikker. Jeg mener vi ikke skal slutte å drikke, eller nyte alkohol, men rett og slett bli mere bevisst og gi folk flere alternativer, slik at ingen føler seg tilsidesatt og ekskludert.

FAKTA: 
Utrop har denne høsten spurt ungdom øst og vest i Oslo om deres forhold til foreldrene, forholdene hjemme og hva de tenker om spørsmål som foreldrekontroll og ungdoms frihet. Sprørrerunden er ikke representativ i vitenskapelig forstand, men hele 286 ungdom med svært ulik bakgrunn svarte på undersøkelsen. 

Funn fra Schultz' undersøkelse (2004) om innvandrerungdom og russefeiring

– Begge kjønn så på russetiden som en bekreftelse på at de er ”annerledes”, men jentene var mer negative og opplevde i langt større grad at de var utenfor begivenhetenes sentrum.

– Innvandrerungdom ønsker å delta i russefeiringen, men føler seg hindret grunnet feiringens tydelige fokus på alkohol.

– Foreldrene kjenner i liten grad til hva russefeiringen innebærer. For sikkerhets skyld legger foreldrene ned et forbud mot å delta, eller sterke føringer for og oppfordringer om å holde seg borte fra russetiden.