Foto: Mstyslav Chernov / Wikimedia Commons
Det blir behov for ekstrabevilgninger på 9,5 milliarder kroner på asyl- og innvandringsområdet, ifølge nye beregninger fra regjeringen.
Regjeringen foreslår at dette i all hovedsak dekkes inn gjennom reduserte utgifter, reduserte skattelettelser og omdisponeringer innenfor bistandsrammen, slik at oljepengebruken i statsbudsjettet for 2016 ikke endres vesentlig sammenlignet med forslaget som ble lagt fram 7. oktober.
Ifølge stortingsproposisjonen står Norge foran en formidabel oppgave.
– Å ta i mot, bosette og integrere flyktninger og asylsøkere i et slikt omfang vil bli svært krevende for utlendingsforvaltningen, og for kommunene, som skal ta imot, bosette og støtte dem som kommer. Norge tar ansvar. Men vi er et lite land, og det er økende køer i asylsystemet. Fortsatt venter tusenvis av flyktninger på å bli bosatt i en norsk kommune. Det er avgjørende at de som får midlertidig opphold, raskt lærer seg norsk og deltar i arbeidsmarkedet, heter det.
Vil få flere selvhjulpne
Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen anslår at utgiftene under Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil øke med fem mrd. kroner i 2016 som følge av at det kommer flere asylsøkere. I tillegg anslås utgiftene til omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere å øke med 1,3 mrd. kroner. Videre vil økte anslag for asylankomster i 2015 grovt anslått øke utgiftene med 2,0 mrd. kroner i 2016.
Derfor vil man jobbe for at flere av de nyankomne til skal bli selvhjulpne.
– Regjeringen vil […] videreutvikle integreringspolitikken for å bidra til at de som får midlertidig opphold, i større grad kommer i arbeid eller utdanning. Regjeringen tar sikte på å legge fram en egen stortingsmelding om integreringspolitikken våren 2016, går det videre frem i proposisjonen.
Kostnadskabal
Før sensommerens og høstens flyktningstrøm beregnet Justis- og beredskapsdepartmentet “regningen” per flyktning til Norge til å være en million per person. Kostnaden omfatter mottak, losji og integrering av den enkelte flyktningen i samfunnet. Disse beregningene ble gjort på et tidspunkt da man i Norge diskuterte på om i man i det hele skulle ta inn 7000 ekstra fra det krigsherjede Syria.
Etterhvert som menneskestrømmen tiltok, og Utlendingsdirektoratets anslag på 23.000 asylsøkere til Norge i 2015 og 33.000 i 2016, ble regningen langt større.
– Ankomstprognosene er usikre, men skulle opptil 40.000-50.000 få opphold, så vil utgiftene de neste fem årene kunne bli mellom 40 og 50 milliarder kroner, uttalte statsminister Erna Solberg tidligere i høst da hun redegjorde for Stortinget om flyktningkrisen.
– Uklok pengebruk
Kattepinen videre for regjeringen blir å se om man kan gi et forsvarlig integreringstilbud til de nyankomne, samtidig som man må redusere enkelte kostander. Flere tusen personer står fortsatt på bosetningskø på ulike mottak, i vente av en kommune som kan ta dem imot.
– Vi må få kostnadene ned, asylsøkerne skal få et enkelt, men skikkelig tilbud. Flyktningsituasjonen vil bli krevende for hele landet, og alle offentlige etater, sier Solberg i et intervju med VGNett.
Og de kritiske stemmene melder seg på. Stortingsrepresentant i SV, Karin Andersen, sier at hennes parti er enig i barne- og likestillingsminister Solveig Hornes budsjettskriv hvor hun påpeker behovet for rask integrering. Samtidig er Andersen klar på at de nye tiltakene fortsatt bærer for mye preg av budsjettkutt.
– Å ta vare på folk som flykter fra krig, koster, og da må vi bruke pengene klokt. Mens prinsippet burde være integrering fra dag én, har stortingsflertallet nå latt seg dra inn i et kortsiktig innstrammingskappløp som vil vanskeliggjøre integrering av de som fyller kravene for beskyttelse. Å kutte på opplæring og velferd i mottak gir dårligere integrering og helse, og er veldig kortsiktig og unødvendig.
– Etisk uforsvarlig med innstramninger
Videre advarer Andersen:
– Å avskrekke mennesker som fyller kravene for politisk asyl fra å søke i Norge med innstramminger som umuliggjør alminnelig familieliv og vanskeliggjør integrering og deltakelse, er etisk uforsvarlig og vil gjøre mottak av flyktninger til en kortsiktig utgift, framfor en langsiktig integrering. Derfor var SV mot den delen av innstrammingsavtalen som sier dette. Denne strategien, som det nå ser ut til at de fleste land i Europa bruker, bidrar til skyve ansvaret for de som har behov for asyl over på andre land. Nå må vi over i et annet spor.
– For lite som er avklart
Generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Ann-Margit Austenå, er på sin side også bekymret for hvordan det hele skal legges opp.
– Foreløpig er det lite som er avklart, særlig når det gjelder hvordan kommunene skal igangsette disse tiltakene. Vi ser at det er lagt opp til en reduksjon i norskopplæringstilbudet, noe som gjør ventetiden lengre og integreringsutfordringene på lang sikt flere.
Hele dette opplegget ser NOAS på som preget av ressurssløsing.
– I verste fall kan dette bli integreringshemmende fremfor integreringsfremmende, agrumententerer hun videre.
– Bør ut i arbeidstrening omgående
Austenå viser også til forslag fra NHO og LO om at de nyankomne flyktningene bør kunne få arbeidstrening med én gang, før søknaden deres er vurdert.
– Særlig gjelder dette syrere, som har stor sjanse for å få opphold. Å komme raskere i gang gjør at man kan tilpasse integreringen raskere, noe som igjen tjener det norske systemet. Her mangler man langsiktig tankegang.
