UNE: – Lettere å være utviklingshemmet i Nigeria

Tilbake til normaliteten: her i området rundt Oslo City-kvartalet i Stenersgata har Utlendingsnemda (UNE) sine kontorer. Området ble evakuert i et kort tidsrom i ettermiddag etter et mistenkelig pakkefunn. Bildet er tatt etter avsperringsaksjonen ble avblåst.
Foto: Claudio Castello
Familie med utviklingshemmet barn fikk avslag fra Utlendingsnemda (UNE) med følgende begrunnelse: Toleransen for annerledeshet langt høyere i Nigeria enn i Norge.

Etter fem og et halvt års botid i Norge og to års skolegang for barnet, fikk den nigerianske familien endelig avslag på oppholdstillatelsen. Vurderingen Utlendingsnemndas (UNE) la til grunn var at barnet risikerte «klientifisering» i Norge, skriver Nettavisen.

Begrunnelsen for at utsendelse til Nigeria var å foretrekke formulerte UNE slik:

«Det er lite sannsynlig at (x) vil få noen form for behandling eller spesialoppfølging i Nigeria (…). Derimot er toleransen for annerledeshet generelt langt høyere i Nigeria enn i Norge, hvilket kan tilsi at (x) vil kunne ha et bedre sosialt liv i hjemlandet – på tross av en slik diagnose»

NOAS: – Annen standard for utenlandske barn?
Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) peker overfor Nettavisen at det ikke forelå noen tungtveiende innvandringsregulerende hensyn.

Foto: Arkiv.
Foto : Arkiv

– Vi kan ikke begripe hvilket faglig grunnlag Utlendingsnenmda har for å komme med en slik vurdering. Det virker som om man legger til grunn en helt annen standard for utenlandske enn for norske barn i sine vurderinger, sier Austenå til Nettavisen.

For lite ivaretakelse av barns rettigheter
Sammen med Redd Barna, Norsk Folkehjelp og Fellesorganisasjonen har NOAS i et brev til partilederne Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V) påpekt at barnas rettigheter fortsatt ikke blir godt nok ivaretatt i Utlendingsnemndas praksis.

Organisasjonene mener at forskriftsbestemmelsen fra desember 2014, en forskriftsendring som forbedret regelverket for lengeværende barn, ikke speiles i Utlendingsnemndas praksis. Dette står i skarp kontrast til UNEs egen konklusjon fra januar i år.

«Den økte andelen omgjøringer sett i sammenheng med begrunnelsen i vedtakene, tilsier at hensynet til barnets beste og barnas tilknytning generelt sett er tillagt større vekt enn under tidligere praksis», lød UNEs egen konklusjon.