Foto: Unsplash/Glenn Carstens-Peters
- Fattigdomskrigeren - 08.05.2017
- Nyankomne vil lære om psykisk helse - 23.02.2017
- Usynliggjør jødedom i lærebøker - 06.02.2017
– Jeg trodde det bare var etniske norske navn som fikk navnedag, sier Mohamed.
Mohamed (17) er en av de som får navnedag for første gang fra 2017. 11.253 personer som bærer ulike varianter av navnet Mohammad i Norge, kan feire sin navnedag den 16. april. Awil trodde ikke sine egne øyne da han så at han hadde fått navnedag.
– Da jeg først så saken om navnedager på Utrops nettside, ble jeg veldig positivt overrasket. Det kom helt ut av det blå. Jeg så mitt eget navn der, og jeg kjente igjen andre navn som mange muslimer har.
Jeg kan si til mine fremtidige barn at jeg har navnedag, og at det var noe som ble innført i 2017.
I vennegjengen kom det også som et sjokk at navnene hadde fått navnedag i Norge.
– Vennene mine er også glad for det. Noen av dem hadde navn som ikke har fått navnedag, og ville ha navnedag for sitt eget navn. Forhåpentligvis kommer det også etter hvert, sier Mohamed Awil.
Forener to identiteter
Awil mener mange ungdommer sliter med å tenke på seg selv som både norsk og muslim, og at det kan oppleves som motstridende. Nå håper han at navnedagene kan være et bidrag i å forene identitetene.
– Jeg ser på meg selv som muslimsk nordmann. Det ikke noe motstridende mellom det å være praktiserende konservativ muslim og det å være norsk ungdom. Derfor er det positivt at vi har fått navnedag, selv om noen kanskje vil se på det som noe lite. For meg er det ganske stort, for det er et steg i riktig retning, sier Awil.
Awil føler seg inkludert ved at de navnene kommer med.
– Endelig kom det en positiv nyhet. Jeg kan si til mine fremtidige barn at jeg har navnedag, og at det var noe som ble innført i 2017. Alt dette er med på å styrke og bygge opp den muslimsk-norske identiteten. Og viser at det er greit å være muslim og norsk.
Betydningen av Mohammad
I familien hans er det en tradisjon at den førstefødte sønnen heter Mohamed.
– For meg betyr det at jeg har navnet til en rollemodell for praktiserende muslimer. Det betyr at jeg må tenke på å følge i profetens fotspor. Jeg skal snakke med rolig stemme, ikke være sur og hvis noen gjør meg noe vondt, skal jeg ikke hevne meg, forklarer han.
For 17-åringen innebærer navnet også følelsen av samhørighet.
– Jeg har mange venner som heter det samme, så det blir et lite felleskap av “Mohammeder”.
– Kan det være problematisk at Mohammad har fått navnedag med tanke på at navnet også tilhører profeten Mohammad?
– Noen vil kanskje si det, men for meg er ikke navnet bare profeten sitt navn. Jeg ser på det som navnet til flere tusen mennesker. Det er noen som heter Mohammad som ikke tror på profeten Mohammad i det hele tatt, forklarer han.
Negative kommentarfelt
For Mohamed Awil var nyheten om navnedagen en gladsak, men i kommentarfeltet ser han at noen er misfornøyde med navnedagen.
– Spesielt kommentarfeltet til VG gjør at man får et inntrykk av at majoriteten av nordmenn – selv om det selvfølgelig ikke er slik – er imot muslimer og islam. Å være islamkritisk er greit, for alle religioner har gode og dårlige elementer. Men i kommentarfeltet er det hat de driver med, hat mot muslimer.
Awil understreker at muslimer ikke er én folkegruppe, men tilhører ulike nasjonaliteter og måter å praktisere religionen på.
– De [som skriver] ser på islam som en enhet. Det er mye av “nå skal de komme og ta over landet vårt”-retorikk i kommenttarfeltene pga navnedagene. Muslimer utgjør 2-3 prosent (SSB anslår 2-4 prosent, journ. anm.) av befolkningen, så denne frykten for at “dommedag er nær” er helt urealistisk. Det gjør meg oppgitt at det er så mye hat og islamofobi mot muslimer eller folk som har muslimsk bakgrunn. Og politikere er med på å opprettholde “oss mot dem”-mentaliteten.
