Foto: Claudio Castello
- Shwan Dler Qaradaki er Årets Olsokkunstner - 19.04.2024
- FlePsy vil ha et mer inkluderende og mangfoldig psykolog-Norge - 18.04.2024
- – Høyrepopulistisk tilbakeslag et reaksjon på salafisme - 17.04.2024
– Rasismen viser stadig sine mange nye variasjoner, ikke minst gjennom nettmedier. Samtidig; åpen rasisme og rasistisk oppførsel, som nærmest var normen på 80-tallet, er nå ikke bare straffbart, men sosialt uakseptabelt, sier Salimi til Utrop.
I Norge er det få som har samme historiske “track record” som offentlig debattant på innvandrings- og integreringsfeltet som Khalid Salimi.
I 1978, knapt to år etter ankomsten fra Pakistan, var han sammen med flere andre idealister med på å danne Immigranten-kollektivet, som startet utgivelsen av bladet Immigranten, nå Samora Magasin i sin 39. årgang. Senere startet de Radio Immigranten med sendinger på sju språk og senere etablerte de Antirasistisk Senter. Etter hvert kom det et fokusskifte; fra det å være diaspora og “nye og eksotiske”, til det å kreve en plass i det norske samfunnet.
Gjennom kunst og kultur møtes man som individer, fremfor som nordmann og pakistaner. Det er dette jeg har troen på.
Ung og kampvillig
Utrop finner et gammelt opptak på NRKs nett-tv. En bebrillet 30-årig Salimi, med grønn pilotjakke og hockey-sveis ble intervjuet om det å være innvandrer, og om innvandreres rettigheter i yhetsdokumentaren «Grensene kan brytes», opprinnelig vist på fjernsyn i 1984.
Nyhetsdokumentaren viser blant annet opptak fra høsten 1983, fra det historiske kommunevalget, hvor bofaste innvandrere uten norsk pass for første gang fikk stemme i et norsk valg. Salimi var sammen med flere andre med på å lage slagordet på en markering våren samme året.
– Vi kalte dette for “Demokrati for alle”. I dag høres det kanskje litt rart og enkelt ut, men den gang var det noe som inspirerte oss som var unge, kampvillige og som sto på for våre egne og andres rettigheter. Selv om vi hadde annen bakgrunn, så jobbet og bodde vi i, og betalte skatten vår til Norge. For meg var det mer en selvfølge enn en ære å gå på stemmelokalet og stemme for første gang.
Kultur i bevegelse
– Vil du si at du har blitt mer norsk jo lengre du har bodd i Norge?
– Utvilsomt, ja. Menneskelige identiteter er det livet vi lever, med alle sansene. Summen av det vi bærer med oss til enhver tid, er vår kulturelle bagasje. Underveis blir enkelte egenskaper borte og nye tar plass i oss. Den kulturelle bagasjen som man har med seg fra opprinnelseslandet, som språk, musikk, vaner og litteratur blir man av naturlige grunner ikke så lett av med. Kultur er noe som alltid er i bevegelse, og som ikke er stasjonært og fastgrodd. Slik etnisk norske har blitt kjent med verden gjennom inn- og utvandring, så har jeg overtatt mye av norsk kultur i min væremåte og livsførsel. Å late som om det norske ikke har hatt noen innvirkning på meg er en illusjon.
Debatten før og nå
Salimi fortsetter med å ramse opp likheter og forskjeller i den nåværende og datidens innvandringsdebatt.
– Som nå var innvandring en vesentlig del av samfunnet. Nysgjerrigheten overfor “det ukjente” er akkurat den samme nå, og jeg ser på den som en positiv inngangsport, til at man skaper positive assosiasjoner overfor de nyankomne. Kulturforskjeller er fortsatt like vesentlige, og det politiske klimaet for å benytte og utnytte innvandring som politisk problematikk fantes også den gang. Carl I. Hagen er fortsatt den samme som på 80-tallet. Carl I. Hagen og andre innvandringsfiendtliges politikk fortsetter uten sterk motstand, i dag som før.
Heldigvis har mye gått fremover, argumenterer Salimi:
– Norge i 1984 var langt mer ensformig og mye mindre mangfoldig. Selv om ting i 2017 ikke er ideelle så har jeg sett en positiv utvikling. Vi hadde mye mer åpen rasisme på 70- og 80-tallet. Som aktivist for et åpnere, antirasistisk og mangfoldig norsk samfunn sto man langt mer alene og var mer utsatt for hatkriminalitet. Vi hadde politikere som gikk til valg på steriliseringen av adoptivbarn i sitt partiprogram (leder for partiet Hvit Valgallianse ble dømt for dette etter den daværende rasismeparagrafen i 1997, red.anm). Jeg ble selv spyttet på, forsøkt fysisk angrepet og kalt jævla pakkis, noe som på den tiden var “ganske normalt”. I dag ville dette blitt fulgt opp som juridisk straffbart og sett på som sosialt uakseptabelt.
– Et mer komplisert klima
– Enkelte sier likevel at det går bakover for mangfoldet i Norge? Det snakkes om reaksjon og høyrepopulisme, og mer innvandrerfiendtlighet?
– Ja, både og. Det man oppnår i kampen for likeverd kan man ikke ta for gitt til enhver tid. Kamp for kvinners rettigheter er ett eksempel, selv om samfunnet har blitt mer tolerant fortsetter innvandringsfiendtlige krefter sin virksomhet. Dessverre har vi i dag fått en statsråd, som driver ekskluderende og til tider ikke innvandringsvennlig politikk. Men det finnes langt flere som tar til motmæle. En svært viktig forskjell i forhold til 1984 er at de som ser positivt på innvandring har vokst betraktelig i antall. Klimaet har blitt mer komplisert nettopp fordi vi har et langt mer mangfoldig og variert samfunn nå i 2017.
– Hvorfor mener du Sylvi Listhaug er ekskluderende og ikke-innvandrervennlig i sin rolle som innvandrings- og inkluderingsminister?
– Hun har et overordnet politisk mål om kaste ut flest mulig og stoppe flest mulig fra å komme inn i Norge. Retorikken hennes overrasker ikke meg i det hele tatt, ettersom hun har gått gradene i et politisk parti som ser på innvandring som problematisk, fremfor å se mulighetene denne innbyr til.
Forskjeller kommer og går
Innvandring og kulturspenninger kommer alltid til å være tilstede, ifølge Salimi.
– Kulturelle forskjeller går alltid gjennom en fase hvor de først viskes bort, og så erstattes av nye. Forklaringen er fordi, som jeg nevnte tidligere, kultur er ikke en fast størrelse, men noe som er i bevegelse.
Troen på hva kunst og kulturarbeid kan gjøre for å skape tilnærming blant folk er grunnmuren i jobben han gjør på Melahuset.
– Gjennom kunst og kultur møtes man som individer, fremfor som nordmann og pakistaner. Det er dette jeg har troen på, og som jeg hadde troen på for alle disse årene siden. Jeg håper for min, og særlig for de yngre generasjoner at ideen om mangfold blir like relevant om 40 år. At vi har den samme samtalen som nå, men har kommet enda videre i utviklingen.
Khalid Salimi (63)
- Skrev for Universitas, Ny Tid og for Kontrast i perioden 1977-1979
- Gikk på Journalisthøgskolen i årene 1981-82
- I 1978 var han med å starte arbeidsfellesskapet Immigrantenkollektivet, som blant annet sto bak opprettelsen og utgivelsen av det antirasistiske magasinet Immigranten (i dag Samora). Kollektivet fikk en av de første konsesjoner til å starte nærradio i Norge, Radio Immigranten, senere Tellus Radio og grunnla Antirasistisk Senter
- Medgrunnlegger og den første lederen i SOS Rasisme, men meldte seg ut av organisasjonen i 1993
- Leder av Antirasistisk Senter frem til 1996
- Nestleder i Norsk kulturråd 1996–2004
- Siden 2000 festivalsjef for Mela
- Kunstnerisk leder for Stiftelsen Horisonts øvrige virksomhet og sjefredaktør i Samora magasin
- Fra 2011 sakkyndig på tverrsektorielt og kunstfaglig felt for Nordisk Kulturfond
- Styremedlem i LitteraturhusetKilder: Wikipedia og Store Norske Leksikon
