Foto: Privat
Taraku viser i innlegget til de glemte klimaflyktningene, som ifølge ham er ganske fraværende i debatten.
– Mennesker som flykter på grunn av jordskjelv, flom, orkan, vulkanutbrudd, tørke eller andre naturrelaterte tragedier – la oss for enkelthets skyld kalle dem “klimaflyktninger” – er nesten helt fraværende i flyktningdebatten. Hvorfor er det så lite diskusjon om hvordan vi skal hjelpe dem?
Ett svar er, ifølge Taraku, at det ikke har de samme politiske implikasjonene.
– Klimaflyktninger kommer ikke som asylsøkere til Europa. Mange av disse menneskene mangler også nettverk og ressurser. Emigrasjon til Europa er kostbart og krevende. Menneskesmuglerne, som de fleste er avhengige av for å komme seg hit, tilbyr sine tjenester der det finnes et marked. Hadde klimaflyktningene hatt samme rettigheter som de som flykter fra krig, konflikt og forfølgelse, ville antagelig flere innvandret til Europa via asylordningen. Da ville de fått større oppmerksomhet og vi ville sikkert hatt en diskusjon om hvor mange vi skal hjelpe her versus “der de er”.
Ryddigere debatt
En løsning tenker Taraku er en ryddig debatt som fokuserer på effektene av politikken og ikke bare på intensjonene.
– Sentrale spørsmål bør være: Hvem skal ha rett til opphold i Norge og Europa, og hvordan skal denne retten håndheves? Skal vi hente flyktninger fra nærområder, og hvem bør vi i så fall prioritere? Hvordan skal vi hjelpe det store flertallet av flyktningene, og de berørte samfunnene, i nærområdene, der de er?
