Oslo-folk vil ha underbetalt vaskehjelp

Arbeidslivet blir stadig mørkere, mener medforfatter i boken "Det mørke arbeidslivet", journalist Tony Halsås.
Foto: PR-operatørene
Tre av fire i Oslo og Akershus vil ikke betale riktig pris for håndverker- og renholdstjenester, viser en undersøkelse gjennomført av analysefirmaet YouGov i forbindelse med lanseringen av boken Det mørke arbeidslivet.

Boken, som er skrevet av blant andre journalist Torgny Hasås, belyser et stadig mørkere norsk arbeidsliv. Systematikk i trygdesvindel, fiktiv fakturering, falske identiteter, gjeldsslaveri og menneskeslaveri blir i stadig økende grad en del av norsk arbeidsliv.

Undersøkelsen, som ble gjennomført i forbindelse med boklanseringen tidligere i høst, viser et gap mellom nordmenns holdninger og handlinger.

– Undersøkelsen viser at det er en stor andel nordmenn som synes det er greit å kjøpe arbeidstjenester svart. Holdningene som avdekkes i undersøkelsen, sammen med strukturene i arbeidslivet som vi presenterer i boka, viser at det mørke arbeidslivet stadig får bedre vilkår for å bre seg, slår Torgny Hasås, redaktør og forfatter av Et mørkt arbeidsliv.

Yngste mest positive
Tallene viser at en av fem spurte i Oslo og Akershus mener det er greit å kjøpe arbeidstjenester svart som privatperson, mens kun fire prosent av dem at dette er greit som bedrift. Særlig de yngste aldersgruppene og de med lavest inntekt er positive til å kjøpe tjenester svart som privatperson.

Samtidig mener nesten halvparten av de i hovedstadsområdet at renholdsarbeidere som tar oppdrag fra privatpersoner bør lønnes med 200 kroner eller mindre. Dette er 300 kroner under nivået arbeidsgiverforeningen Virke anser som den minste betalingen for rengjøringstjenester. Betalingen skal også dekke sykelønn, feriepenger, arbeidstøy, pensjon, administrasjonsutgifter, vaskemidler, verktøy og transport.

I gjennomsnitt mener nordmenn at vanlige service- og håndverkstjenester som snekker, rørlegger, elektriker, maler, gartner og renholdsarbeid bør lønnes med 300 kroner i timen dersom de jobber for privatpersoner, og 400 kroner dersom det er for næringslivet.

– Vi ser et sprik i hva folk anser som korrekt timelønn i ulike bransjer. Folk virker å ville betale mer for tjenester de absolutt ikke kan klare selv. Folk mener for eksempel at korrekt timelønn for tjenester som renhold, hagearbeid og maling bør være lavere enn det snekkere, rørleggere og elektrikere fortjener, fortsetter Hasås.

Greit å særbehandle utlendinger
Undersøkelsen viser videre at hver fjerde i hovedstadsområdet mener det er greit at utenlandske arbeidere ikke får samme vilkår som norske. Særlig menn mener dette er greit; en av tre menn støtter påstanden, mot en av fem kvinner.

– Det kan virke som om de fleste ikke tenker over konsekvensene ved svart arbeid. Problemet med svart arbeid rammer først og fremst de som sliter med å tjene nok til livsopphold, men fører også til at fellesskapet ikke får nok inntekter til å opprettholde gode velferdsordninger for alle, konkluderer Hasås.

FAKTA

Svart arbeid

Svart arbeid er en betegnelse for arbeid som utføres uten av det betales skatt, arbeidsgiveravgift, trygdeavgift eller merverdiavgift og som er ulovlig. Svart arbeid representerer et samfunnsproblem ved at det offentlige taper inntekter. Det foreligger ingen pålitelig statistikk eller oversikt over den svarte økonomien.

Det er også et problem for virksomheter som driver «hvitt», fordi det gir ulike konkurransevilkår. Fra 1. januar 2014 ble det innført nye krav i bokføringsloven om føring av personalliste for serveringssteder, frisører og skjønnhetspleiere samt bilverksteder og bilpleiebransjen. Hensikten er blant annet å motvirke svart arbeid.

(Kilde: Wikipedia)