Fersk studie skal bedre tannhelsen til innvandrerbarn

1. (IMG_0038, IMG_0046, IMG_0049, IMG_0053, IMG_0056)Seks hull: 7 år gamle Zahra Aiyad fra Irak hos tannlegen på Tannklinikk på Tøyen. 2. (IMG_0030) Overtannpleier Hilde Vogt Toven på Tannhelsetjeneste viser bilder av et barns ødelagte tenner på grunn av for mye godteri
Helt siden før årtusenskiftet har tannhelsen blant innvandrerbarn vært dårligere enn tannhelsen til etnisk norske barn. En rapport som ferdigstilles i desember, skal prøve å utjevne disse forskjellene. 

«Elendig tannhelse blant innvandrerbarn». Slik lød tittelen på en NRK-artikkel i 2005. I 2010 viste situasjonen seg å være like dårlig. Da skrev Utrop artikkelen «Innvandrerbarn har dårlig tannhelse», som baserte seg på en undersøkelse Tannlegeforbundet hadde gjennomført. Funnene viste at det var barn med ikke-vestlig bakgrunn som hadde flest hull i tennene. Og i 2013 viste Den Norske Tannlegeforenings Tidende til lignende resultater. Artikkelen refererte til flere internasjonale studier som viste at innvandrerbarn med ikke-vestlig bakgrunn har dårligere tannhelse enn den etniske majoritetsgruppen.

Det er stadig gjennomført studier som viser til dårlig stell av tenner blant innvandrerbarn. I fjor gjennomførte Christine S. Baumgartner, daværende spesialistkandidat i pedodonti, førsteamanuensis Tove I. Wigen og professor Nina J. Wang studien ”Innkalling av toåringer til tannklinikk”. Det er alle ansatte ved institutt for klinisk odontologi og avdeling for pedodonti og atferdsfag ved Universitetet i Oslo (UiO) og ønsket med denne studien å beskrive kariesutvikling fra to til fem år hos barn som hadde sin første undersøkelse på tannklinikk det året de fylte to år.

Vaner vonde å vende
Også sammenhengen mellom nasjonal bakgrunn, tannhelseatferd og kliniske funn ved to år og karies ved fem år ble studert. Og forskjellen på tannhelsen mellom barn med og uten vestlig bakgrunn viste seg å være tydelig. For mens 67 prosent av barna på to år med ikke-vestlig bakgrunn hadde hull, var det kun 17 prosent av barna med vestlig bakgrunn som hadde hull. I tillegg hadde barn med ikke-vestlig bakgrunn dobbelt så mange tenner med hull da de var fem år.

Det er på en måte foreldrene som må behandles.

F.v. Nina J. Wang, Christine S. Baumgartner og Tove I. Wigen. Det er disse som står bak studien “Innkalling av toåringer til tannklinikk”.
Foto : Privat

Tallene så ganske like ut i 2002. Da gjennomførte Marit Slåttelid Skeie, daværende førsteamanuensis ved Odontologisk Institutt på Universitetet i Bergen (UiB), en undersøkelse som viste at barn med foreldre med innvandrerbakgrunn hadde tre til fire ganger dårligere tannhelse enn etnisk norske barn. Funnene avslørte at halvparten av innvandrerbarna på tre år, hadde hull, mens det bare var 16 prosent som hadde hull blant barna med vestlig bakgrunn.

En av årsakene til den dårlige tannhelsen blant innvandrerbarn, både den gang og i dag, er ulik kulturell bakgrunn.  

– Innvandrerbarn har bakgrunn fra land der kostholdet er svært forskjellig fra kostholdet i Norge. Disse kostholdsvanene tas med til Norge og videreføres fra foreldrene til barna. Også mer generelle vaner som tannpuss videreføres. Vi vet for eksempel at barn med ikke-vestlig bakgrunn pusser tennene i mindre grad, forteller professor Nina J. Wang. Hun er en av forfatterne bak studien fra i fjor.

Når ikke fram
Helsestasjoner rundt omkring i landet skal gi informasjon om tannhelse fra barna får sine første tenner. I tillegg gir alle som jobber i tannhelsetjenesten informasjon og behandling etter behov, og de vet at barn med ikke-vestlig bakgrunn har dårligere tenner enn vestlige barn.

– Helt siden det begynte å komme innvandrere til Norge, har innvandrerbarn fått ekstra oppfølging med tannhelse fordi vi vet at behovet er der. De får mer oppfølging enn norsk barn som ikke har hull i tennene, forteller Wang.

Likevel ser det ikke ut til at informasjonen når fram til innvandrerforeldre. Og de følger ikke opp anbefalingene de får ellers i hverdagen. 

– Det er på en måte foreldrene som må behandles. Vi kan ikke dra hjem til alle familier og ta fra dem søtsakene. Det er foreldrene som må tilegne ser mer kunnskap på området, sier Wang.

Noe lignende sa Ivar Espelid til Utrop i 2010. Han uttalte seg som forsker ved Institutt for klinisk odontologi på Universitetet i Oslo (UiO) og sa at når et barn får dårlige tenner, er det ikke barnas valg, det er foreldrenes valg. Han sa eksempelvis at mange foreldre synes det er vanskelig å skulle nekte barna godteri.

I dag bedrer tannhelsen seg når innvandrerbarna runder 13 år.  Da viser det seg at deres permanente tenner er like gode som andre barns tenner.

– Da er barna selv ansvarlig for å stelle tennene sine. Foreldrenes innflytelse er ikke like sterk i den alderen, forteller Wang.

Det at barn og unge har fått individuell oppfølgning av den offentlige helsetjenesten gjennom hele oppveksten, er også med på å bedre tannhelsen deres i 13-årsalderen, ifølge Wang. 

Kunnskap og faglig oppdatering
Forskjellen på tannhelsen mellom vestlige barn og barn med ikke-vestlig bakgrunn har altså vært stor i mange år, og det arbeides nå med å utjevne forskjellene med prosjektet ”Puss fra første tann”. Det er byrådet i Oslo som har vedtatt at Helseetaten med tannhelsetjenesten i hovedstaden skal sette inn nye tiltak med dette prosjektet.

I skrivende stund bearbeider tannpleierne Slavica Pejic Djurasovic og Lisa Brændø data som de har samlet inn via spørreskjema siden prosjektstart januar 2014. Informasjonen de har hentet inn tar for seg tannhelse og kosthold. I tillegg har de foretatt en klinisk undersøkelse.

Spørsmålene er rettet mot foreldre som har barn som ble født i 2014 og som kommer til helsestasjon og mot foreldre med barn fra ett til fem år i utvalgte barnehager i satsningsområdene i de to bydelene. 

Barna til foreldrene som har fått spørsmål, ble fulgt opp da de var mellom seks og åtte måneder gamle, igjen da de var 15-18 måneder gamle, og til slutt ble de fulgt opp over en periode på tre år. Da barna fylte tre år, ble det gjort en klinisk undersøkelse av dem på tannklinikkene Tøyen og Romsås.

Først i desember skal rapporten ferdigstilles. Så da gjenstår det å se om forskjellene faktisk vil jevnes ut, slik målet prosjektet er; redusere forekomsten av hull blant femåringer i Oslo. For å gjøre det må foreldre ha kunnskap om hva som forebygger hull, og helsesøstre, leger, andre på helsestasjonen og barnehageansatte skal ha fått en faglig oppdatering når det gjelder temaet tannhelse og kosthold.

Andre funn fra studien Innkalling av toåringer til tannklinikk”:

Av 211 barn som ble undersøkt til studien, hadde 24 prosent ikke-vestlig bakgrunn. Av foreldrene rapporterte 44 prosent at de børstet barnas tenner sjeldnere enn to ganger daglig.

65 prosent av barna ble ikke introdusert til tannbørsting før etter de var seks måneder.

55 prosent av foreldrene ga ikke barna fluortablett daglig ved fylte to år.

23 prosent av foreldrene tilbød barna sukkerholdig drikke om natten.

18 prosent av foreldrene ga barna sukkerholdig mellom måltider hver dag.