Foto: Hamza Butt/Flickr
- Hodejeger-hjelperen Rafael - 01.08.2018
- Historien om en scene - 10.04.2018
- Færre pleiehender på flere eldre - 07.03.2018
På én generasjon er forskjellene mellom innvandrerbarn og etnisk norske barn nærmest eliminert. Det forteller Are Skeie Hermansen, postdoktor ved UiOs Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, til VG i forbindelse med en artikkel i serien «Hva vi elsker». I serien forsøker VG å løfte frem ting som fungerer godt i Norge.
Postdoktoren har skrevet doktoravhandling om hvordan barn av innvandrere klarer seg i utdanning og arbeidsliv som voksne.
– Innvandrerbarn i Norge arver ofte ikke foreldrenes fattigdom, sier Hermansen og forteller at Norge skiller seg fra andre land i at vi har et godt utdanningssystem med få økonomiske hindre. Alle skal ha like muligheter til å lykkes.
– Det fører til høy sosial mobilitet, sier han.
Ambisjoner over penger
Mens det i mange andre land er foreldrenes økonomi som avgjør hvor vidt man får fullført utdanningen sin eller ikke, er det ambisjonene og evnene som avgjør dette i Norge, ikke pengene.
Hermansen tror årsaken til at mange barn av innvandrere er yrkesmessig ambisiøse, er at de står i takknemlighetsgjeld til foreldrene.
– De kan føle at de skylder foreldrene å gjøre det godt, sier han.
