Foto: flickr.com
Under halvparten av arbeidstakerne i fiskeforedling er norske. Industrien er lite attraktiv for norsk arbeidskraft, viser en rapport fra Nofima og Capia.
Over halvparten av arbeiderne er utenlandske og kommer fra EØS-land, mens tallet for 2003 til sammenligning lå på 12 prosent.
– Fiskeindustrien har relativt gode rekrutteringsforhold, og de opplever kanskje nå situasjonen i arbeidsmarkedet som bedre enn noen gang etter krigen, sier seniorforsker i Nofima, Edgar Henriksen til NRK.
Fiskeindustrien rekrutterer ikke norsk arbeidskraft.
I rapporten kommer det frem at fast ansatte arbeidstakere har sunket, og at innleid arbeidskraft fra utlandet øker i sesongfiskerier. Sesongvariasjoner og problemer med å tilby ansettelse gjennom hele året er noe av grunnen for at norske arbeidstakere takker nei til fiskeindustrien.
– Norge har et ekstremt tøft arbeidsmarked og norske arbeidskraft er godt vant til å få veldig godt betalt. Fiskeindustrien er ikke lønnsledende, og norske arbeidstakere har derfor en tendens til å velge bort jobb i fiskeindustrien, mens den derimot er veldig attraktiv for folk fra Polen, Baltikum og andre EU-land som ikke er like godt økonomisk utviklet som Norge, sier han til NRK.
Sosial dumping
Flere aktører også tatt i bruk grep som kan minne om sosial dumping. Høsten 2014 skrev Fiskeribladet om hvordan et bemanningsfirma forsøkte å lokke fiskeindustrien med billig østeuropeisk arbeidskraft. I et brev som flere fiskerifirmaer mottok, skal man ha lokket med “julekampanje” hvor de lover billig arbeidskraft, og hvor de slipper å betale overtid og pensjonskostnader.
– Måten de skal sørge for bedret lønnsomhet er å gi de ansatte langt dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn hva norske arbeidstakere har krav på, uttalte Rita Lekang, distriktssekretær i LO, til bladet.
– En mulig løsning
Til Utrop sier Nofirma-forskeren at flyktninger som arbeidskraft er en mulig løsning.
– Innsalget av flyktninger på begynnelsen av 90-tallet, nærmere bestemt tamiler, var stort i norsk og spesielt nord-norsk fiskeindustri. Mitt inntrykk var at de ble satt pris på som verdifull arbeidskraft. Så svaret er at det at det er en løsning som har vært prøvd og at det fungerte. Jeg vet også at flyktninger har fått seg jobb med å egne line (med reker). Dette har ikke inngående kunnskap om, men så langt jeg har hørt, fungerer det.
Attraktivt for øst-europeere
– Hva med å ha fokus på bosetning av flyktninger i fiskerikommuner hvor arbeidskraften mangler?
– Dette er et spørsmål om politiske prioriteringer som er utenfor mitt fagfelt. En av konklusjonene i rapporten er imidlertid at fiskeindustrien har mindre rekrutteringsproblemer nå enn tidligere, men at industrien ikke rekrutterer norsk arbeidskraft. Arbeidskraften kommer fra EØS-området og spesielt fra den delen av EU som ble innlemmet med utvidelsene i 2004 og 2007.
– Hvorfor denne avhengigheten av øst-europeere som er der kanskje ofte midlertidig, og flytter ut igjen?
– Grunnen til at spesielt østeuropeere finner norsk fiskeindustri attraktiv mener vi handler om høye lønninger og høy standard i norsk arbeidsliv sammenlignet med hjemlandet. Det kan være at disse blir midlertidige og dersom en ser på erfaringene med tamilsk arbeidskraft så tror jeg det. Det som skjedde med tamilene var at når de lærte seg norsk samfunnsliv og fikk permanente oppholdstillatelser, så fant de seg, som nordmenn, arbeid i andre deler av landet, som oftest i Oslo-regionen.
