Jobber for de sårbare gruppene i samfunnet

Farid Shariati, sosialpolitisk talsmann for MDG, jobber for et mer tolerant og varmere samfunn.
Foto: Guri Barka Martins.
Farid Shariati, ny sosialpolitisk talsmann for Miljøpartiet De Grønne (MDG), vil synliggjøre at partiet er mer enn miljøpolitikk.

– Jeg mener man burde snakke mye mer om å inkludere folk. Det er mye mer presist og forståelig for hva man egentlig vil oppnå. Et eksempel er barn som vokser opp på institusjon. Det er en gruppe som må inkluderes i mye større grad, og må ivaretas av samfunnet. Vi har alle et ansvar for oss selv, men også for å ta vare på hverandre, sier han.

Shariati kom som asylsøker til Sverige som treåring og har senere flyttet til Norge for å jobbe. Som utdannet barnevernspedagog har han jobbet mye med mennesker, blant annet i barnevernet og på asylmottak.

Nå er han på sine siste dager som prosjektleder i Vadsø kommune. Over helgen begynner han i en ny stilling for Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet som minoritetsrådgiver. I tillegg har han fått en ny stilling i Miljøpartiet De Grønne som sosialpolitisk talsmann.

Jeg mener man burde snakke mye mer om å inkludere folk.

– Jeg har alltid vært politisk engasjert og bevisst helt fra jeg var barn. Jeg så ikke for meg at jeg skulle bli politiker, men i 2015 ble jeg utfordret og det var ønsket at jeg skulle stille for MDG, sier han. 

Bedre sosialpolitikk
Shariati vil bidra til at flere sider av MDGs politikk blir synlig.

– Vi trenger å få profilert og synliggjort de andre sidene av vår politikk enn det vi har gjort hittil. Den sosiale profilen for oss og for hele den grønne europeiske bevegelsen er vel så viktig som klima- og miljøsakene. Vi må både ivareta kloden slik at vi kan leve av den, men vi skal også skape en verden som er verdt å leve i, sier han.

Talspersonen mener det er viktig at MDG også jobber for en bedre sosialpolitikk.

– En politikk der vi bekjemper fattigdom, bekjemper sult, der vi er en stemme som kjemper for fred og global solidaritet. Jeg mener et bærekraftig samfunn både er i økologisk balanse og også i mellommenneskelig balanse.

Shariati forteller at han prioriterer å skape et mer tolerant og varmere samfunn.

– Jeg snakker mye om hvordan stemmer kan bli marginalisert og hvordan man gjennom institusjoner og tradisjoner undertrykker ulike grupper i samfunnet. Og de ulike gruppene kan være store, for eksempel kvinner som har en rekke barrierer å overkomme. Men det er også andre minoriteter i samfunnet som har enda mer å overkomme, og kampen er den samme. De møtes av de samme utfordringene, de vises bare på forskjellige måter av og til, sier han.

Urettferdig matpakkekultur
– Hvis det var en sak som du kunne fått gjennomslag for, hva hadde det vært?

– Det ville vært å innføre gratis varm mat i alle grunnskoler og barnehager. Det er kjempeviktig, mener jeg. Vi vet at god næringsrik mat øker trivsel og læringsevnen og i tillegg bedrer sosial læring. Vi vet også fra før at det er utrolig effektivt som utjevnende tiltak.

Han mener at matpakkekulturen vi har i Norge er svært urettferdig.

– Vi legger opp til at barnet som går på skolen er avhengig av hva slags forutsetninger foreldrene har for å lage matpakken. Det handler ikke om at foreldrene er ressurssvake eller at de ikke prøver, men om begrensninger for hvor kreativ du kan være med en brødskive og hvor god den vil være hver dag i løpet av ti år. Det er også barn i dag som ikke får matpakke med seg hver dag. Det er alt for sårbart at barnets trivsel og forutsetninger for å lære på skolen er så avhengig av den matpakken som skal komme hjemmefra, sier han. 

Shariati mener at samfunnet har en plikt til å gi skoleelever næringsrik mat.

– Vi har en opplæringsplikt i Norge, som i praksis betyr at barnet må gå på skolen. Når storsamfunnet har bestemt det, mener jeg at storsamfunnet har et ansvar for å påse at barna får mest mulig ut av sin skolehverdag og trives best mulig der.

– Det er på tide at vi går bort fra denne svært urettferdige matpakkekulturen og heller gjør skolen mer rettferdig og likestilt. Det er kjempeviktig for meg, sier han.

Bosetting over hele landet
Videre vil han fortsette å bidra til at lokalsamfunnet i Vadsø er levedyktig. Han mener det er viktig at vi har mange levedyktige småsamfunn.

– Også utfra en miljøideologi trenger vi at folk bosetter seg utover hele landet, også på de små plassene. Derfor er det veldig viktig for meg å fortsette å holde et fokus på næringsutvikling, særlig på småsteder, sier han.